Mannen har blitt banket opp til det ugjenkjennelige. Men vent til du hører HVORFOR!

0

Min første tanke da jeg så bildet av denne forslåtte mannen var «Uff, stakkars! Det så ikke godt ut!» Det angrer jeg på nå.

For etter å ha fått med meg hele historien sitter igjen med tanken «Han fortjener all julingen han fikk. Og enda litt til.»

For dette er nemlig ansiktet til en voldtektsmann som forgrep seg på nevøens kjæreste – og ble tatt i akten av nevøen selv.

Mannen med det forslåtte ansiktet er 52 år gamle William L. Mattson. Han ønsket å tilbringe nyttårsaften med nevøen og kjæresten hans, og han ankom før nevøen til huset hennes.

Da så han sin mulighet til å tilnærme seg den langt yngre kvinnen. Når nevøen kommer hjem hører han hulkende lyder fra soverommet. Han løper straks inn, ser det forferdelige som skjer, og eksploderer av raseri!

Nevøen går løs på onkelen, får ham bort fra kjæresten, og jager ham fra huset før han ringer politiet. Når politiet kommer må de bruke alt de har av krefter for å få nevøen bort fra den grusomme onkelen.

Onkelen selv sier under avhøret at nevøens kjæreste samtykket. Dette nekter hun for.

Jeg står for det jeg sier, denne mannen hadde fortjent enda med juling enn det han fikk. Nå håper jeg bare at han får straffen han fortjener, og blir sperret inne til han råtner.

Del denne historien med vennene dine på Facebook om du også synes han fortjener hvert eneste blåmerke!

 

Den gravide hunden bærer på en utrolig hemmelighet. Når hun endelig føder, får jeg hakeslepp!

Dachshunden Maria var livredd, underernært, og full av infeksjoner. Men hun kjempet for livet på grunn av valpene hun bar på.

Hun var full av lopper og hadde blitt brukt som avlshund mens hun var lam. Når eierne fant ut at de måtte betale $3000 (nesten 26 000 kr) for keisersnittet hun trengte dumpet de henne.

Heldigvis fant noen dyrevenner henne i tide! Hun var livredd først, og stolte ikke på noen. Hun hadde null følelse fra ribbeina og ned, og veterinærene konstaterte at hun hadde vært lam i flere måneder.

Så, 4 august 2014 fikk Maria valpene sine – hele sju stykker!

De var alle sunne og velskapte, og etter mye kjærlighet og støtte kunne faktisk mammaen selv bli med valpene ut å leke!

Siste nytt fra historien er at alle valpene ble adoptert av gode familier, og hundemammaen selv blir bedre og bedre, og stortrives med livredderne sine!

Så forferdelig at noen kan mishandle en gravid hund på denne måten, men så utrolig godt å se at dyrevenner virkelig kan gjøre en forskjell for slike dyr. Dette er en ekte solskinnshistorie!

SE den rørende filmen nedenfor, og DEL den med vennene dine for å vise at du står på dyrenes side!

 



Ingen hører på denne 7-åringen. Men når det grusomme skjer, får hans siste ord meg til å GRÅTE!

0

Dette er historien om en liten gutt med et stort hjerte. Budskapet hans strekker ut til alle, fordi historien til lille Ivan er den samme som for millioner av barn over hele verden. De lever alle det samme marerittet hver eneste dag.

«Jeg heter Ivan. Jeg er sju år gammel. Jeg elsker mammaen og pappaen min veldig høyt, men, for å være helt ærlig, er jeg også redd for dem. De slår meg, men jeg skjønner ikke hva jeg har gjort galt.

I dag morges våknet jeg opp og dro til skolen. Jeg lærer fort, læreren liker meg, og jeg liker klassen min… Men jeg har ingen venner. I friminuttene blir jeg igjen i klasserommet og leker med pennen min. Ingen vil være venner med meg. Jeg prøvde å bli venner med de andre barna, men de dyttet meg og skrek ‘Nei! Du er rar!’

De ler av meg fordi jeg går med det samme hver dag. De slitte olabuksene, en tynn rød t-skjorte, og de hullete skoene.

Etter skolen gikk jeg inn i garderoben og tok en tynn jakke som alltid hang der, og den virket ikke som om den tilhørte noen. Så gikk jeg hjem – gjennom snøstormen. Jeg skalv og det var vanskelig å gå mot den iskalde vinden. Plutselig kom det noen løpende bak meg, dyttet meg i bakken, og dyttet ansiktet mitt ned i snøen. Jeg hørte dem si ‘Dust! Ingen liker deg, din idiot!’

Barna sparket med i ryggen og i ribbeina og løp sin vei. Jeg gråt. Ikke fordi det var kaldt eller gjorde vondt, men fordi jeg ikke hadde en eneste venn i hele verden, men fremdeles var glad i alle mennesker.

Når jeg kom hjem, løp mamma mot meg og rev meg i håret.

‘Hvor har du vært? Hvorfor er du så våt? Lille idiot! Du kan glemme middagen i dag! Gå på rommet ditt!’

Uten å si et ord, gjorde jeg som hun sa, og gikk til rommet mitt. Så gikk jeg å la meg – våt, kald og sulten.

Jeg klarte ikke å gjøre leksene mine så bra etter det, og det ble ikke bedre. For hver gang jeg kom hjem med en dårlig karakter, slo pappa meg veldig hardt. En gang traff han hånden min slik at jeg ikke kunne bevege pekefingeren min lengre. På grunn av det, lo de enda mer av meg på skolen.

Neste skoledag skulle vi male et bilde. Det skulle vise ‘Mitt største ønske.’

De andre barna malte biler, romskip og dukker, men ikke jeg. Ikke fordi jeg ikke vil ha de tingene, men fordi det jeg ønsker meg mest i verden er en mamma og pappa som elsker meg. Så jeg malte en familie. En mor, en far, og en sønn, som smilte og spilte brettspill sammen. Mens jeg malte gråt jeg stille fordi jeg hadde så lyst at det skulle være sant. Når jeg gikk opp til tavla og skulle vise bildet foran klassen lo de av meg igjen. Jeg sa: ‘Mitt største ønske er en familie.’

Jeg holdt bildet opp og de lo enda mer. En gutt som heter Sergei sa:

‘DET er ditt største ønske?’ Han begynte å le.

Jeg visste ikke hva jeg skulle si, så jeg begynte å gråte. Så sa jeg:

‘Vær så snill, ikke le av meg… dette er MITT største ønske! Du kan slå meg og hate meg, men vær så snill ikke le av meg. Jeg ønsker meg en mor som din, som kysser og klemmer meg. Hver dag etter skolen ser jeg foreldrene dine hente deg, og at du går lykkelig hjem med dem. Og det er ingen som liker meg, jeg vet det. Jeg har en ødelagt finger, jeg er ikke flink til noe, og jeg er veldig svak. Men jeg lover at jeg ikke kan noe for det! Vær så snill, slutt å le av meg.’

Læreren prøvde å skjule tårene sine, og et par av barna så ut som de forsto, men noen lo enda.

En dag fikk jeg en 4 i russisk. Moren min ville bli veldig skuffet, og jeg var redd for å gå hjem. Men jeg hadde ingen andre steder å dra, så jeg gikk hjem veldig sent. Moren min ble helt fra seg. Hun grep tak i meg, og kastet meg i bakken. Jeg slo beinet mitt mot en stol, og hun slo meg i hodet to ganger. Jeg gjorde ingenting for å beskytte meg selv, jeg bare lå på bakken og kom meg ikke opp. Hånden, hodet og beinet mitt gjorde for vondt. Mamma bare gikk, og lot meg ligge der.

Når hun kom tilbake en stund etterpå kjeftet hun på meg:

‘Reis deg opp! Hvis pappaen din kommer hjem å ser deg slik vil han gi deg SKIKKELIG juling!’

‘Men mamma, pappa trenger ikke..’ -men pappa sto allerede i døren.

Når han fikk vite om karakteren min i russisk, grep han tak i meg og begynte å riste meg. Så slo han meg i ansiktet. Jeg falt i bakken, og husker ikke mer. Når jeg våknet var jeg på sykehuset, og så at hånden min var bandasjert – jeg kunne ikke bevege en eneste finger lenger. Jeg så ut av vinduet og begynte å gråte.

Jeg så foreldre som lekte med barna sine, en mor som klemte sønnen sin, og kysset ham på kinnet.

Vil du vite hvorfor jeg gråter?

Fordi jeg ikke vet hvordan det føles å bli klemt av foreldrene mine. Jeg vet ikke hvordan det føles når mammaen min smiler til meg og kysser meg. Foreldrene mine bare slo meg, men jeg elsker dem likevel.

Jeg dro tilbake til skolen og prøvde så godt jeg kunne å gjøre det bra i alle fagene mine. Mamma og pappa elsket meg fremdeles ikke.

En dag sølte jeg litt vann hjemme, og de slo meg igjen. Plutselig begynte hjertet mitt å verke, og jeg strakte meg mot mamma:

‘Mamma..mamma, hjertet mitt…’ Men hun ignorerte meg.

Plutselig våknet jeg opp på sykehuset igjen. Mamma og pappa var ikke der, og kom ikke for å besøke meg. Legene trøstet meg, og sa at de sikkert kom til å komme snart, men det gjorde de ikke. Jeg ventet og ventet, men ingen kom. Men jeg elsker dem likevel, jeg elsker dem så høyt!»

To dager senere døde Ivan på sykehuset. I hånden hans hadde han skrevet en liten lapp, der det sto:

«Kjære mamma og pappa,

Jeg er virkelig lei meg for at jeg er stygg, dum og klønete. Jeg beklager at dere ikke kunne elske meg. Jeg er så lei meg. Jeg mente ikke å gjøre dere sinte eller skuffet. Alt jeg ønsket meg fra deg mamma var en klem, et kyss og et ‘Jeg elsker deg’ – bare én gang… Pappa, jeg ønsket å spille spill med deg, gå turer sammen og synge med deg.

Jeg vet at jeg er en skam.

Jeg vil aldri-»

Men da sluttet Ivans hjerte å slå.

Denne fortellingen fra Russland er mest sannsynlig ikke sann, men har røtter fra en sannhet som millioner av barn lever hver dag. Det er budskapet i denne historien som er så utrolig viktig! Denne fortellingen viser at alt et barn virkelig vil ha er en kjærlig familie. Dette er en historie som gjentar seg i alle land, alle nabolag, og på alle skoler.

Hjemmet til et barn MÅ være et trygt sted, uten vold eller mishandel, bare fullt av kjærlighet og glede. Alt lille Ivan lenget etter var noen som kunne elske ham tilbake. Et lite kyss, en klem, eller bare noen snille ord er alt som skal til for å gjøre noen glad. Vi må sørge for at ALLE barn blir tatt vare på…

Del gjerne denne historien videre med vennene dine på Facebook for å vise at du også støtter alle barn.

 

Barnebarna filmer bestemoren. Men før det visste ingen om GRUSOMHETENE som foregikk inne i huset!

0

Det spiller ingen rolle om det er et monster under sengen, onde klovner i skapet, eller hekser i skogen – foreldre og besteforeldre skal beskytte barn mot disse skapningene, om de er ekte eller ikke.

For det er det gode verger skal gjøre: De skal betrygge barna ved å minne dem på at de alltid har noen som passer på dem, og bygge dem opp slik at de blir trygge og selvsikre nok til å bli kvitt frykten sin.

Men for denne 7 år gamle jenta fra Oklahoma (USA) forsvant ikke frykten. Den ble istedenfor en permanent virkelighet. Den lille jenta og hennes to søsken hadde bodd sammen med deres 51 år gamle bestemor, Geneva Robinson, og hennes 33 år gamle samboer Joshua Granger.

Bestemoren sa alltid til den lille jenta at det var en heks som bodde på loftet, som spiste slemme barn. Og sant nok, om nettene ble barna hjemsøkt av heksen «Nelda». Hun hadde på seg en sort kappe, hadde grønne hender, og et skummelt ansikt. Men bak Nelda skjulte det seg en ekkel hemmelighet: Det var bestemoren som kledde seg ut for å skremme og torturere barnebarna.

Den lille jenta ble slått og bundet fast av «Nelda». Så ble demonen «Coogro» også med på den forferdelige «leken». «Coogro» var selvfølgelig Joshua, bestemorens samboer. De to barberte sammen av barnets hår, og presset sigaretter mot huden hennes.

Den nattlige terroren ble endelig avsluttet når Geneva tok med barnebarnet til sykehuset, fordi hun ikke lenger «klarte å håndtere henne». Legene, derimot, la merke til sårene den perverse leken hadde satt på kroppen hennes, og så i tillegg at hun var underernært og at hun var dekket i blåmerker. Legene gjorde det eneste rette og varslet øyeblikkelig myndighetene.

Geneva ble dømt til tre livstider i fengsel. Joshua fikk en straff på 30 år for å ha deltatt i «leken» uten å hjelpe barna. Dommeren Michele McElwee forklarte dommen klinkende klart: «Du fortjener den samme nåden du har vist disse barna. Ingen.»

Under en av disse grusomme nettene hadde en av de tre søsknene klart å filme det som skjedde, på tross av de forferdelige forholdene.

Nettene fylt av frykt og smerte vil uten tvil hjemsøke disse barna i lang tid fremover. Man kan bare håpe at de tre barna kan få seg en familie hvor de får den kjærligheten og tryggheten de fortjener. Kanskje nå som bestemoren sitter bak lås og slå kan de endelig få seg en god natts søvn og en lykkeligere barndom.

Det er ofte vanskelig å tro, men barnemishandling blir ofte utøvd av barnas egne familier. Derfor bør du alltid være på vakt, og reagere raskt for å unngå at et annet barn får samme skjebne som denne jenta.

SE videoen nedenfor og DEL denne historien med vennene dine på Facebook for at de også skal lete etter tegn på at barn kanskje ikke har det så bra hjemme. Sammen kan vi forhindre at dette skjer igjen!

Vi advarer om sterke bilder i videoen nedenfor.

 



Kassadama ydmyker denne unge kvinnen foran hele butikken. Men svaret hennes rører meg til TÅRER!

0

Mary Walls Penney er en ung sykepleier fra West Virginia, USA, og arbeider med pasienter som har Alzheimers og demens. Nylig sto hun i kø på supermarkedet da hun hadde dratt rett for å handle etter skiftet hennes var ferdig. Når hun kom frem til kassen la kassadama merke til navneskiltet og logoen på blusen til Mary. Hun spurte hva Mary arbeidet som ved pleiehjemmet.

«Jeg er sykepleier,» svarte Mary.

Kassadama så sjokkert på henne.

Hvorfor? Fordi håret til Mary er farget i alle regnbuens farger, og hun har synlige tatoveringer og piercinger.

«Jeg er overrasket over at du får jobbe der. Hva synes pasientene dine om det?» Spurte den forskrekkede kvinnen. Hun lente seg så over til en eldre dame bak Mary og spurte: «Hva synes du det håret?» Damen svarte at det ikke var hennes personlige favoritt, men at hun ikke brydde seg. Men kassadama gav seg ikke.

Hun begynte å bli høylytt og oppspilt og klaget over at hun synes det var «sjokkerende» at pleiehjemmet «tillot det».

Mary kom seg til slutt ut av butikken, og skrev en svært åpen melding om hendelsen på Facebook:

«Følgende tanker går gjennom hodet mitt:

Jeg kan ikke huske en eneste gang håret mitt har hindret meg i å utføre livreddende hjelp til en pasient. Tatoveringene mine har aldri stoppet pasientene mine fra å holde hånden min mens de gråter av frykt for å miste minnene som sykdommen tar fra dem. De mange piercingene jeg har i ørene mine har aldri hindret meg i å høre på dem når de forteller meg om de beste minnene deres, eller å høre deres siste ønsker. Piercingen jeg har i tunga har aldri stoppet meg fra å si noen oppmuntrende ord til nylig diagnostiserte pasienter, eller fra å trøste en sørgende familie.

Så vær så snill fortell meg hvordan utseendet mitt, sammen med mitt solfylte sinn, mitt hjelpende hjerte, og mitt smilende ansikt, skulle kunne gjøre meg ute av stand til å gjøre jobben min og ha omsorg for folk!»

Dette innlegget traff en nerve hos leserne. Innlegget har blitt likt over 150 000 ganger, og delt over 240 000 ganger. Kommentarene hun får hinter til at sannsynligvis er det fargeriket håret og det vennlige smilet hennes som gjør dagen litt bedre for pasientene hun tar vare på.

Verden ville ha vært et langt kjedeligere sted om alle hadde sett helt like ut! La oss være glad for at det er noen som våger å skille seg ut, og spre lys og farger til alle de møter!

Stå på Mary!

DEL denne historien med venner og familie på Facebook, om du støtter Mary!

 

Du har skrellet eggene feil i hele ditt liv! Slik gjør du det på bare noen SEKUNDER!

0

Ofte synes jeg det er vanskelig å skrelle kokte egg. Plutselig er det umulig å få av skallet, egget blir ødelagt, og det er rot over alt.

Sånn som det viser seg nå, har jeg tydeligvis gjort det feil i hele mitt liv. Heldigvis har jeg lært meg den rette metoden nå!

I videoen nedenfor kan du se hvordan man skreller et kokt egg på lettest mulig måte – så blir kanskje hverdagen enklere for noen fremover.

Se selv i videoen nedenfor, og gjerne del denne med vennene dine på Facebook!




 

Matmor tror at hunden er full av insektbitt. Men så innser hun den forferdelige SANNHETEN!

0

Det finnes noen mennesker som aldri noensinne burde få lov til å være i nærheten av et dyr.

Forrige helg merket Hayden Howard at noe var rart med hunden hennes. Jackson, som er en engelsk mastiff, hadde vært ute og lekt i bakgården mens hun selv var inne i huset. Når hun ropte ham inn så det ut som om han var full av insektbitt.

Men når hun kom nærmere innså hun at sannheten var langt verre.

Den snille hunden var nemlig helt tildekket av kulehull.

«Jeg var helt sjokkert, jeg visste ikke hva jeg skulle tro,» sier Hayden til WXIN.

Når hun innså at Jackson hadde blitt skutt tok hun ham øyeblikkelig med seg til veterinæren. Han ble undersøkt, og veterinæren fant ut at han var blitt skutt med massevis av små kuler som blir brukt i luftgevær.

«Det satt en kule fast under øyelokket hans, og en i øret hans, i kneet.. de var overalt,» forteller hun.

Det var såpass mange at veterinæren måtte barbere halve hunden for å få dem ut. Totalt kunne de plukke ut 27 kuler fra Jackson, men ble nødt til å la 20 stykker sitte igjen der de var.

Utover det så fant de 20 ekstra skuddhull på kroppen hans.

Han hadde blitt skutt totalt over 70 ganger.

Jeg kan ikke fatte hvordan noen kan være så grusomme mot en uskyldig hund, som ante fred og ingen fare i sin egen bakgård.

Det ble fattet mistanke om at skuddene kom fra en nærliggende tomt, og politiet ble raskt involvert.

Snart fant de både kuler og en pistol hos en nabo som tidligere hadde blitt dømt for narkotikabesittelse.

De venter fremdeles på svar fra laboratoriet om kulene de fant hos naboen var de samme som ble brukt til å skyte Jackson med, men politiet er ganske trygge på at de har funnet rett person.

Jeg håper virkelig at mannen får en lang fengselsstraff, og at han aldri får komme i nærheten av et dyr igjen.

Til tross for å ha blitt torturert på denne avskyelige måten, ser det ut som at Jackson kommer seg og har det bra hjemme sammen med matmor igjen.

Jeg håper bare så inderlig at Jackson ikke får varige mén etter hendelsen, og at han tør å leke i bakgården sin igjen.

DEL denne artikkelen på Facebook om du også synes at dyreplagere hører hjemme i fengsel!

 

Den hjemløse katten gir kvinnen en klem hun sent vil glemme. Men så skjer det UUNNGÅELIGE!

0

Studenten Rachel Griggs fullførte nylig sin tid som praktikant ved det lille omplasseringssenteret for dyr i Potsdam, New York. Men praktikantoppholdet skulle gav henne så mye mer enn bare studiepoeng.

Helt siden hun var liten har hun ønsket å bli veterinær, og denne drømmen har bare vokst siden hun begynte på veterinærstudiet. Men det var vanskelig å forlate senteret. «Det var en av de siste dagene mine på omplasseringssenteret, og det var utrolig vanskelig for meg å ta farvel med dyrene. De var alle små mirakler,» forteller Rachel.

Det vanskeligste øyeblikket kom når hun måtte ta farvel med katten Tim. De to hadde utviklet et utrolig tett bånd, siden han var den første Rachel fikk ansvaret for på jobb. Tim var svært syk og redd, og han ville kun spise og drikke når det var Rachel som matet ham.

«Jeg løftet ham forsiktig opp fra boksen hans og la ham mot skulderen min. Timmy begynte øyeblikkelig å kose seg mot nakken min og purret mens han dro klørne forsiktig gjennom håret mitt. Da begynte tårene å renne, og jeg bestemte meg for at jeg verken kunne eller ville skuffe Tim ved å forlate ham,» sier Rachel.

Uheldigvis bor Rachel på universitetet, og der er det strengt forbudt å ha kjæledyr.

Men Rachel gav ikke opp. Hun gjorde alt i sin makt for at hun og Tim skulle kunne holde sammen, og til slutt kom hun frem til løsningen: Tim kunne bo med moren hennes – endelig skulle han få seg et nytt, kjærlig hjem!

Disse to orket ikke tanken på å ikke se hverandre igjen, så da var det en god ordning at moren til Rachel kunne ta vare på ham mens hun var på skolen. Nå kommer sikkert Rachel til å dra mer hjem til moren sin også for å ta vare på Tim, så dette ble jo en fin ordning for alle!

Del gjerne denne fine historien med vennene dine på Facebook!

 

Moren finner sønnen med lillesøsteren i sofaen. Men da åpner han munnen og sjokkerer ALLE!

Dette øyeblikket mellom gutten og hans lillesøster får nettet til å eksplodere av kjærlighet!

Kjærligheten mellom foreldre og barn er kanskje det sterkeste som finnes på denne jorden. Men søskenkjærlighet kommer inn på en solid andreplass – bare se på disse to.

For denne lille gutten er så ufattelig glad i lillesøsteren sin, at han bestemte seg for å synge en liten sang til henne. Moren finner det herlige søskenparet sammen på sofaen, der lillesøsteren ligger trygt i fanget til storebror.

Lillesøsteren er fremdeles bare en liten baby, og kan ikke snakke med storebroren sin, så han bestemmer seg for å synge til henne istedenfor.

Og når han åpner munnen synger han ingen annen sang enn «You Are So Beautiful» av Joe Cocker. Han synes tydeligvis at lillesøsteren er verdens skjønneste, og den bittelille jenta koser seg tydelig i storebrorens armer mens han synger til henne.

Med store øyne ser hun opp på broren sin, og det ser ut som om hun skjønner at dette er en person som alltid vil være der for henne. Dette er virkelig søskenkjærlighet på sitt aller vakreste!

SE denne herlige videoen nedenfor, og DEL den gjerne videre med venner og familie på Facebook!

 



Legene kan ikke kurere 7-åringen. Grunnen? Han gjør seg SELV syk!

0

Tilstanden til denne 7-åringen er svært kritisk. Og den er slik hver eneste dag. Men verken moren eller legene kan gjøre stort for å beskytte ham.

Junior Rucroft fra England ser ut som et helt normalt barn, men det er han ikke. Junior er bare 7 år, men har allerede blitt sendt på sykehuset over 50 ganger.

Grunnen til dette er at han lider av en sterk allergi, men han kan ikke gjøre noe for å unngå allergien sin. Junior er nemlig allergisk mot seg selv.

Hver eneste dag risikerer 7-åringen å oppleve en livstruende allergisk reaksjon eller astmaanfall. Årsaken til dette er hans eget hår.

Moren hans, Paula, kunne knapt tro sine egne ører når legene forklarte at 7-åringen hennes er allergisk mot sitt eget hår. Når han drar fingrene gjennom håret og tar seg på ansiktet, svulmer det opp øyeblikkelig. Derfor klipper han håret svært kort, og må ikke ta på hodet sitt.

Men dette er langt ifra alt av Juniors plager. Et kyss fra moren drepte ham nesten da han bare var en baby.

Moren Paula hadde spist nøtter rett før, og da hun gav babyen sin et kjærlig kyss, kunne hun bare se hjelpeløst på at ansiktet hans svulmet opp.

Etter den episoden fant de ut på sykehuset at Junior ikke bare hadde astma, men at han var allergisk mot nesten alt du kan tenke deg: Nøtter, dyrehår, støv, midd, pollen, og menneskehår, bare for å nevne noen.

Ingen av søsknene hans har noen allergier, men hver dag er en utfordring for hele familien hans.

For det er ikke bare allergiene hans som kan utløse et astmaanfall. Om Junior bare ler eller gråter kan et anfall utløses. Moren hans må holde huset så støvfritt som mulig , og hun gjør alt i sin makt for å sørge for at sønnen har det bra. Men det går ikke an å forhindre 100 prosent.

I videoen nedenfor kan du se hele historien om Junior og plagene han og familien står ovenfor.

Se videoen og del den gjerne videre med vennene dine på Facebook for å ønske Junior lettere dager!