En kvinne var på vei hjemover i i nabolaget West Roxbury i Boston, USA, da hun så noe gjemt i buskene.
Hun kom gående nedover fortauet da hun så at det var en sort ryggsekk med hjul og håndtak som hadde blitt dyttet inn imellom de tykke buskene. Hun synes det virket som en rar ting å etterlate, halvskjult, på et sted hvor hvem som helst kunne ta den. Da så hun det som skulle få det til å gå kaldt nedover ryggen på henne: Den bevegde seg!
Kvinnen åpnet øyeblikkelig sekken, og så en redd liten Pomeranian stirre opp på henne.
Hun ante ikke hvor lende den skjelvende lille hunden hadde vært fanget der, så hun tok den øyeblikkelig med seg til dyrevernsorganisasjonen MSPCA-Angell i Boston.
«Hun var iskald. Temperaturen hennes var 4 grader under det den burde være, og hun måtte varmes opp med et varmeteppe,» forteller Rob Halpin, PR-lederen for organisasjonen. «Det var et tynt lag av pollen over sekken som får oss til å tenke at hun var i sekken i minst en natt og en dag – og potensielt lengre enn det.»
Den lille hunden hadde ikke noe halsbånd som kunne hjelpe dem å identifisere henne, og microchipen hennes hadde ingen oppdaterte opplysninger om hvem de nåværende eierne hennes var.
De fant derimot ut hun var 9 år gammel, og gav henne navnet Jan – etter JanSport, merket på ryggsekken hun hadde blitt funnet i.
Ryktet spredte seg om den lille hunden, og hun ble snart den mest ettertraktede hunden i hele organisasjonen. Ingen kunne forstå hvordan noen kunne etterlate en så søt og snill hund, og utenom hennes alders-relaterte tannproblemer og et lite hørselsproblem var hun en frisk og sunn liten hund!
«Hun er virkelig en søt liten hund,» sier Halpin. «Vanligvis når man finner hunder som har blitt forlatt på den måten er det på grunn av en tydelig skade eller sykdom… dette er helt uforståelig.»
Jan elsker alle hun møter, og er vennlig mot både katter hunder, voksne og små barn. Hun elsker å være nær folk, og nyter å sitte på fanget og få kos. Organisasjonen hadde et luksusproblem da de skulle adoptere henne bort, og ville selvfølgelig finne det aller beste hjemmet til henne.
Men det var ikke før moren til en av de ansatte ved organisasjonen kom på besøk at Jan virkelig fant sin perfekte match.
Judy Armour er en pensjonert lærer, og har all tid i verden til å tilbringe sammen med den kjærlige hunden – og Jan kunne ikke fått et bedre hjem!
Jan vil helst kose med matmor døgnet rundt, og vet at hun aldri igjen vil være alene.
DEL gjerne denne fine historien med vennene dine på Facebook hvis du også ønsker Jan og Judy alt godt fremover!