Mammaen kysser sin kreftsyke sønn for siste gang. DISSE bildene forteller historien deres:

795

Historien om 10 år gamle Derek Madsen fra Sacramento, California (USA) er hjerteskjærende: I 2005 oppdager legene at han har nevroblastom, en sjelden krefttype som oftest rammer barn. Men Derek kjemper ikke mot kreften alene – ikke når mammaen hans, Cindy French, er ved hans side hver time av dagen.

Fotografen Renée C. Bryer har tilbudt dem begge stor emosjonell støtte, og samtidig tatt bilde av den lange kampen til mor og sønn. Og de resulterende bildene viser noe utrolig: nemlig hvor tett følelser av håpløshet, glede, sorg og håp henger sammen.

Her er Cindy og Derek i full fart på vei ned korridoren på UC Davis Medical Center. De venter på at Derek skal ta ut noe beinmargsvev slik at legene kan prøve å finne en passende donor. Ventingen er skummel, og mammaen skjønte at Derek trengte å bli distrahert.

 

Cindy prøver å roe ned Derek etter prosedyren, som er svært smertefull. Når han våkner fra narkosen skriker og slår han vilt rundt seg.

 

I et rolig øyeblikk gir hun sønnen en forsiktig massasje. Kreften har angrepet organene og beina i kroppen hans, og han trenger pleie hele døgnet. Cindy solgte skjønnhetssalongen sin for å kunne være ved hans side hele døgnet. «Jeg vil gjøre hva enn som trengs for å gjøre ham glad, for å se ham smile,» sier hun.

 

Cindy klemmer sønnen sin etter at de har fått vite at han trenger en operasjon for å fjerne en kreftsvulst fra magen.

 

Men det finnes også gode øyeblikk: Her leker Derek sammen med broren sin Mica og vennen sin RJ. De er på et hotell for å møte den berømte basketballspilleren Chris Weber. Det er Cindy som har skrevet til Chris og organisert hele turen. Dette er den første gangen Derek sover på hotell.

 

Derek elsker å balansere på ting, og skremmer stadig livet av mammaen sin. Her balanserer han utenfor sykehuset – som han hater – og han prøver å utsette å gå inn så lenge som mulig. Han skal gjøres klar for operasjon når han kommer inn.

 

Cindy ser bekymret på mens sykepleierne gjør Derek klar for operasjon. Hun kan være til stede når han får narkosen, men ikke under selve operasjonen.

 

Storebror Mica er alltid en betryggende hånd når Derek blir klargjort for strålebehandling. Han er med ham så ofte han kan.

 

Gråtende sitter Derek utslitt på legens undersøkelsesrom. Mammaen og legen prøver å overbevise ham om å fortsette behandlingen for å minske smertene hans. Cindy er desperat: «Derek, du kommer til å dø om du ikke fortsetter.» Svaret hans: «Jeg bryr meg ikke! Jeg klarer ikke mer, mamma, bare ta meg med hjem!»

 

De lager en avtale: Derek skal få lov til å kjøre opp og ned gata på mammas fang om han godtar behandlingen. Bare få timer etter dette bildet får Cindy vite at sønnen ikke vil leve stort lenger.

 

Kreften sprer seg i stor hastighet. En svulst i hodet hans herjer, og Derek får et blått øye. For å muntre ham opp har servitørene fra Dereks yndlings-restaurant skrevet en beskjed til ham som han har hengt på veggen.

 

Cindy får besøk av venninnen sin Kelly, og de to støtter hverandre. Derek har ikke mye tid igjen, og blir stadig svakere. Cindy har skrevet et brev til ham der hun skryter av ham og berømmer styrken hans. Hun leser det for ham igjen og igjen, og håper at han fremdeles kan høre henne mens han sover.

 

Den 28. april i 2006 ser Cindy etter klær som Derek kan blir begravet i. Hun har smiley-klistremerker på t-skjorta si som personalet på sykehuset har gitt henne.

 

Derek er helt avmagret og det krever all styrken hans å bare reise seg og gå noen få steg. Magen hans er så oppsvulmet på grunn av en svulst at buksene hans ikke lenger passer. En annen svulst i hodet hans påvirker synet og balansen hans.

 

Derek kysser mammaen sin etter et arrangement. Han er nå for svak til å gå.

 

Cindy tilbringer alle 24 timene av døgnet ved sin sønns side. Derek tar så sterke medisiner at han knapt kan snakke. Han har ikke mer styrke igjen.

 

To dager senere er tiden hans kommet. Cindy slåss mot tårene mens hun renser kateteret hans. Litt senere skal sykepleieren Sue Kirkpatrick gi 11-åringen en bedøvelse slik at han kan sovne stille inn uten smerter. Cindy vet at hun har gjort alt hun har kunnet.

 

Omringet av venner og familie, sier Cindy adjø til sin unge sønn. Hun kysser ham en siste gang og synger yndlings-sangen hans.

 

I begravelsen går Cindy fremst mens sønnene og vennene hennes bærer kisten. Ved graven sier Cindy: «Jeg vil alltid bære deg med meg i tankene mine og hjertet mitt.»

Disse bildene av Derek’s og Cindy’s historie er utrolig sterke, fulle av sorg og kjærlighet. Derek har kjempet og vært sterk så lenge, men bildene viser mer enn bare sykdommen hans: de viser også hvordan små gleder kan finnes selv når alt virker håpløst.

DEL hvis du også ble rørt av denne historien. Hvil i fred kjære Derek, våre tanker går til mammaen og familien hans.