Skuespilleren Sir Roger Moore er død. Han ble 89 år gammel

0

Den folkekjære skuespilleren Sir Roger Moore, best kjent for sin rolle som James Bond, sovnet stille inn i går. Han ble 89 år gammel.

På hans Twitter-konto skrev familien hans denne hjerteskjærende beskjeden i går ettermiddag:

«Det er med et tungt hjerte at vi må erklære at vår elskede far, Sir Roger Moore, har gått bort i dag i Sveits etter en kort, men modig kamp mot kreften. Kjærligheten som omgav ham i hans siste dager var så stor at det ikke kan forklares i ord alene.

Takk pappa, for at du var du, og for at du var så kjær for så mange mennesker.

Deborah, Geoffrey og Christian»

Sir Roger Moore er kanskje mest kjent for å ha spilt agenten 007, James Bond, i årene 1973 til 1985, men selv var han mest stolt over sitt arbeid for UNICEF.

Våre tanker går til familien hans.

Hvil i fred, Sir Roger Moore – du vil bli dypt savnet.

Den fattige gutten har ikke råd til maten. Da sier butikkeieren noe UTROLIG!

Jeg var bare innom nærbutikken for å kjøpe melk og brød, da jeg så den vesle gutten. Han var en tynn, sart liten gutt, og var kledd i fillete klær. Han stirret sultent på en stor korg med røde epler.

Jeg betalte for varene mine, men hang litt igjen. Blikket mitt ble igjen dratt mot gutten som bare sto og stirret. Så kom butikkeieren, herr Møller, bort til ham, og jeg beveget meg forsiktig nærmere for å høre hva som ble sagt:

«Heisann Ole,» sa herr Møller til gutten. «Hvordan går det?»

«Hei, herr Møller. Det går fint, takk…Jeg bare beundrer de eplene der. De ser veldig gode ut…»

«De er gode også. Hvordan går det med mammaen din?»

«Det går bedre! Hun ser bedre ut for hver dag som går!»

«Flott, flott. Er det noe jeg kan hjelpe deg med Ole?»

«Neida. Som jeg sa, jeg bare beundrer de eplene.»

«Vel, vil du ta med noen hjem?» spurte herr Møller.

«Nei… Jeg har ikke noe å betale med.»

«Vel, har du noen ting du kan bytte? Det er noen andre barn i området som har gitt meg noen veldig fine klinkekuler i bytte mot litt mat.»

«Åh! Jeg har en klinkekule jeg også!» utbrøt Ole, og rotet rundt i lommen etter den. «Jeg har bare én da.»

«Akkurat. Kan jeg få se den?» spurte herr Møller.

Gutten stakk ut hånden sin, og viste frem en enkel, skinnende blå klinkekule i håndflaten sin. «Her er den,» sier han stolt. «Den er veldig fin, ikke sant?»

«Det er den,» sa herr Møller, mens han studerte klinkekulen. «Hmm… Det eneste er at den er blå, og jeg liker best røde klinkekuler. Har du kanskje en rød en hjemme?»

«Jeg har kanskje en rød hjemme ja.»

«Da sier vi det slik: Finn deg en stor pose med epler du kan ta med hjem, og den neste ganger du kommer hit, så viser du meg den røde klinkekulen din. Avtale?» Spurte herr Møller den lille gutten.

«Virkelig!? Ja, så klart! Tusen takk herr Møller!»

Fru Møller, som hadde tatt betalt for varene mine tidligere, beveget seg bort til meg. «Det er to andre gutter som ham i området her, alle tre av dem fattige stakkarer. Det er en synd og skam. Terje elsker å gjøre byttehandler med dem for epler, pærer, tomater, eller hva som helst. Han bytter til seg klinkekuler. Først sier han at han ikke liker den fargen de har. Men så, når de kommer tilbake med de røde klinkekulene sine – og de kommer alltid tilbake – bestemmer han seg for at han ikke liker rødfargen likevel, og så sender ham dem hjem igjen med en ny pose med mat og sier at de heller må ta med en grønn eller gul klinkekule neste gang, også videre også videre.»

Jeg forlot butikken smilende, imponert over butikkeierens påfunn.

Like etter flyttet jeg til Trondheim, men jeg glemte aldri historien om butikkeieren og guttene som drev med byttehandlene sine. Årene fløy avgårde, men for litt siden dro jeg hjem igjen til Odda for å besøke noen venner. Når jeg var der fikk jeg vite at gamle herr Møller nylig hadde gått bort.

Jeg hadde fortalt vennene mine historien om byttehandelen han hadde med guttene, og vi dro alle i begravelsen hans for å hedre ham og ta farvel.

Det var en nydelig begravelse, og til slutt sto det en gruppe av oss igjen rundt kisten hans. Nærmest kisten sto det tre unge menn sammen med fru Møller. Én av dem hadde på seg en flott militæruniform, og de to andre hadde på seg mørke dresser, og så svært profesjonelle og viktige ut.

Én etter én gav de fru Møller en klem og gikk helt bort til kisten, og la hånden på den. De gikk derfra sammen like etter, og tørket tårene mens de gikk.

Så var det vår tur til å gi våre kondolanser til fru Møller. Jeg fortalte hvor stort inntrykk klinkekule-historien hadde gjort på meg. Da glitret øynene hennes, og hun tok plutselig tak i hånden min og ledet meg bort til siden av kisten.

«De tre unge mennene som akkurat dro var de samme guttene jeg fortalte deg om. De fortalte meg akkurat hvor høyt de satt pris på varene Terje «byttet» fra seg. Så nå, når Terje endelig ikke kunne ombestemme seg lenger og be dem hente en annen farge eller størrelse, kom de for å betale gjelden sin. Vi har aldri hatt særlig med penger å rutte med selv, men akkurat nå så tror jeg at Terje ville følt seg som den rikeste mannen i Odda.»

Med forsiktige fingre, løftet hun til side blomsterkransen som lå oppå kisten. Der lå det tre skinnende, røde klinkekuler.

DEL gjerne denne nydelige historien med dine kjente og kjære på Facebook, for å minne dem på betydningen av gode handlinger.

 

Hennes 15 år gamle datter blir voldtatt. DNA-resultatet får verdenen hennes til å KOLLAPSE

0

34 år gamle Catherine St. Germain fra Loveland, Colorado i USA, følte hun hadde alt hun kunne ønske seg i denne verden. Så skjedde det utenkelige.

Catherine levde et lykkelig liv sammen med sin ni år gamle sønn og datteren, Alyssa, på 15. Hun hadde nylig skilt seg med barnas far, og fant snart lykken igjen med en venn hun hadde kjent i over 20 år, Aaron Tyrell Scott.

Aaron hadde jobbet i marinen og politiet, og var selv far til tre barn, den eldste jenta hans bare ett år yngre enn Alyssa. Han var romantisk og sjarmerende, en ekte familiemann, og Catherine var overbevist om at hun hadde kapret drømmemannen.

De to giftet seg i Juni, 2014, og Catherine var overlykkelig. Men så, under ett år senere får Catherine en forferdelig telefon fra politiet, og de ber henne komme til politistasjonen. Der får hun høre noe som sendte hele verdenen knusende ned rundt henne. Natten før hadde Aaron forgrepet seg på 15 år gamle Alyssa.

Catherines hjerte knuses for datteren som måtte gjennomgå den fryktelige hendelsen. Hun klarer ikke å forstå hvordan mannen hun hadde elsket og som hun stolte på med sine barns liv kunne gjøre noe så grusomt. Hun føler hun har sviktet barnet sitt.

Catherine kastet ham øyeblikkelig ut av huset og søkte om skilsmisse. Men Aaron insisterte på at han var uskyldig. Igjen og igjen nektet han for å ha voldtatt stedatteren, men DNA beviset kom tilbake med en knusende dom: Han var skyldig.

Men så kom enda et sjokk: Straffen han fikk var bare 90 dager i fengsel, samt 8 år på en liste over seksuelle forbrytere. Moren til hans egne barn ble ikke engang varslet om forbrytelsen hans.

Helt nummen av frykt og raseri tok Catherine til sosiale medier for å advare andre foreldre mot Aaron og andre kriminelle som ham. I videoen nedenfor sier hun ikke et eneste ord, men forteller historien gjennom flere lapper hun har laget.

Og beskjeden hennes er klar: Monstre går fritt blant oss, og det kan godt hende at du kjenner noen av dem – godt. Og ALLTID hør på barna dine om de prøver å fortelle deg at de har blitt utsatt for overgrep.

Videoen nedenfor vil gi deg frysninger, men den er utrolig viktig! DEL dette med vennene dine på Facebook for å spre Catherines budskap!

 



Hver dag venter hunden på postmannen. Det som skjer når han ikke har brev sjarmerer ALLE!

0

Martin Studer jobber som postmann i Brisbane, Australia, og han gleder seg alltid til å gå på jobb. Hvorfor? Han har verdens beste «kunde»!

Ruten hans inkluderer nemlig huset til golden retrieveren, Pippa. Hun sitter alltid å venter på ham ved porten og logrer når hun ser ham komme. Det å hente posten inn til familien sin er det morsomste hun vet, og hun tar jobben sin veldig seriøst. Så seriøst faktisk, at Martin ikke orker å se skuffelsen i ansiktet hennes de dagene når familien ikke får post.

«Da må jeg improvisere,» forteller Martin, og skriver ned ‘Post til Pippa’ på en lapp, og ser på at hun stolt bærer det inn i huset.

Det er ikke rart at Pippa er glad i Martin! Det er herlig å se at postmannen tar seg tid til å glede en ivrig hund iløpet av de travle dagene hans.

DEL denne historien med vennene dine om du er enig!

 

19-åringens bikinibilder spres som ild i tørt gress på nettet. Grunnen? Se nærmere!

Det å se litt annerledes ut i dagens samfunn er ikke alltid lett. Rare blikk, dumme spørsmål og fordommer kommer ofte frem når når man skiller seg ut, og folk glemmer helt at det å bli glodd og pekt på kan være svært ubehagelig for den det gjelder.

Men det er derfor utrolig viktig at vi normaliserer det at alle er forskjellige, og at alle kropper er gode kropper. Én måte å gjøre dette på er å løfte frem historier og bilder av de som tørr å stå frem å fortelle verden om seg selv. Dette vil kunne være med på å øke kunnskapen og forståelsen rundt temaet.

Og én av disse modige personene er Canadiske Isa-Bella Leclair. Hun ble født med Parkes-Webers syndrom, som er en genetisk sykdom. Som et resultat av sykdommen har det samlet seg mengder med væske i høyrebeinet hennes, noe som gjør at det er langt større enn det venstre.

Når Isa-Bella skulle begynne å studere på universitetet veide høyrebeinet hennes 18 kg, og det å delta i fysiske aktiviteter var vanskelig, og å finne et par bukser som passet var umulig. Og beinet hennes dro stadig flere blikk til seg.

«Folk stirret på meg, og jeg ble tvunget til å vokse opp fortere enn andre barn. Jeg var tvunget til å akseptere at folk var nysgjerrige. Men for de på min egen alder forklarte jeg alltid at jeg bare var født slik,» forteller hun.

Men Isa-Bella har heldigvis alltid fått mye støtte hjemmefra, og spesielt fra søsteren Danyka.

Men det å skille seg ut er ikke lett, selv meg god støtte. Så selv om Isa-Bella har god selvtillit og er utadvendt, hender det at hun noen ganger bare vil gjemme beinet sitt.

«Som mamma forventet jeg meg nesten at hun skulle komme gråtende hjem fra skolen, ettersom at det ikke gikk an å gjøre noe med sykdommen. Men det skjedde aldri, ikke en eneste gang,» forteller mammaen til Daily Mail.

Men når Isa-Bella fylte 19 bestemte hun seg for å gjøre noe som skulle komme til å inspirere millioner av mennesker.

Det hele startet egentlig bare som en selfie på stranden når hun var på familieferie i Florida. Men så eksploderte bildet på sosiale medier, og ble sett av mennesker over hele verden.

Mange berømmer henne for å vise seg frem i bikini med beinet sitt, og støtter henne fullt ut.

«Jeg tror det er viktig for alle mennesker med helseproblemer å prøve å bli friske, men det er minst like viktig å prøve å elske seg selv og akseptere hvem man er,» sier Isa-Bella og fortsetter:

«For meg handler ikke skjønnhet bare om utsiden. Når jeg sier at noen er vakre, da seg jeg noen som får meg til å føle meg bra. Min sykdom skal ikke få definere meg, og det skal ikke hindre meg fra å gå i bikini eller andre fine antrekk!»

Siden bikinibildene hennes gikk viralt har Isa-Bella vunnet en skjønnhetskonkurranse i hjembyen Campbellton, New Brunswick, Canada.

Hun prøver å informere andre om hvordan det er å leve med sykdommen ved å blant annet skrive sine egne artikler. Målet hennes er å øke bevisstheten til folk, og spre kunnskap om det hun og mange andre går gjennom på  daglig basis.

Nå har Isa-Bella fullført studiene sine og får god behandling for sykdommen sin.

Vi støtter Isa-bella 100 prosent, og ønsker henne lykke til videre! DEL denne inspirerende historien med vennene dine på Facebook hvis du er enig!

 



Steve Irwins kone har ikke datet siden mannens død. Nå avslører hun den hjerteskjærende SANNHETEN!

0

Tiden leger alle sår, sies det, og selv om det ofte ikke føles slik, går livet videre når noen man elsker forlater oss.

Mange som har mistet sine kjære har funnet lykken igjen senere, noe som de aldri trodde ville skje. Og selv om savnet ikke forsvinner, så trenger ikke det å bety at man ikke lenger kan føle seg glad og levende. Men for noen betyr det også at ting aldri blir helt som før igjen.

For Irwin-familien ble livet snudd på hodet når pappaen og ektemannen, Steve, døde i 2006, etter å ha blitt stukket av en rokke.

Etter tragedien sørget mamma Terri for at barna, Bindi og Robert, fremdeles var lykkelige og aktive, og at de skulle vite at verden ikke hadde gått under med farens dødsfall.

Kona til «Krokodillejegeren» Steve Irwin eier blant annet Australia Zoo og arbeider hardt for å opprettholde mannens minne. Men siden ulykken har hun vært offer for flere rykter fra forskjellige aviser: Én av disse ryktene var at hun hadde begynt å date den storslagne skuespilleren Russel Crowe.

Dette ble for mye for Terri, og hun sto frem med den hjerteskjærende sannheten:

«Russel Crowe er en flott mann, men bare en kjær venn. Man pleier å si at det er bedre å ha noen få gode venner, heller en hundrevis av bekjente. Og Russel er definitivt en av de jeg kaller en venn.

Jeg har ikke datet noen på 10 år, og selv om det har gått lang tid siden vi mistet Steve kjenner jeg fortsatt at jeg har et bånd med ham. Du vet når man sier løftene sine under vielsen, og at ‘vi skal være sammen for alltid’… Jeg tror faktisk ikke at jeg ville ha giftet meg om jeg ikke hadde truffet Steve.

Han er fremdeles mannen i mitt liv, og det kommer han alltid til å være. Jeg har vakre barn og vi fortsetter med arbeidet for å bevare planeten vår. Så klart er jeg ensom uten Steve, men jeg er ikke en ensom person.»

Datteren, Bindi, bekrefter morens utsagn og sier at hun bare vil at mammaen skal være lykkelig: «Det folk glemmer av og til er at når du treffer sjelsvennen din, om du virkelig gjør det, da vil du kanskje aldri gå videre og treffe noen andre.

Mamma fant sin sjelsvenn, og mamma og pappa kommer alltid til å være gift, på en måte vil de alltid være sammen.»

Uansett hvordan fremtiden ser ut, er det vakkert å se hvordan Terri og barna jobber hver dag for å vise at de ikke har glemt Steve – en fantastisk og lidenskapelig person som gjorde så mye for både dyr og mennesker.

DEL gjerne denne historien med vennene dine på Facebook for å hedre «Krokodillejegeren» og familien hans, og deres arbeid for å beskytte dyrelivet på planeten vår!

 

Foreldrene ble fortalt at pitbullen ville SKADE babyen. Men disse bildene viser noe annet!

0

Mirakler skjer hver dag, og et av de største miraklene i livet er å se hvordan små skapninger vokser og utvikler seg, uansett om det er mennesker eller dyr. Slik er det i hvert fall med den lille jenta, Eisleigh, og pitbullen, Clyde.

Disse to ble født på samme dag, og oppdager verdenen sammen.

Og verdenen kan se disse to vokse opp sammen.

Allerede første gang Clyde møtte den nyfødt Eisleigh, la han seg ned med henne for å kose.

De to er uadskillelige, og elsker å kose og sove sammen!

De passer utrolig godt sammen, og ser ut til å være helt i takt med hverandre.

Nå som de har blitt litt eldre er båndet mellom minst like sterkt, og de tilbringer hvert eneste minutt sammen.

Det faktumet at de kom sammen så tidlig i livet vises tydelig. De to har aldri kjent til en verden uten hverandre!

De to er begge noen store eventyrere og oppdagere, så de går stadig på turer for å utforske verden – sammen selvfølgelig.

På mammaens Instagram-side kan du se alle de søte bildene av de to bestevennene. Nesten 40 000 mennesker fra over hele verden følger dem allerede, og når man ser alle de herlige bildene der er det lett å skjønne hvorfor!

Det er svært mange mennesker som mener at pitbuller er fundamentalt farlige og aggressive hunder, som absolutt ikke passer sammen med barn – dette er bare tull.

Clyde er verdens snilleste, roligste hund, og han er den lille jentas beste venn.

For et vennskap! Disse to kommer nok til å stå sammen i tykt og tynt. DEL denne historien med vennene dine på Facebook, for å motbevise påstanden om at alle pitbuller er farlige!

 

9-åringen ble kalt «homo» av barna på skolen. Da gjorde læreren det eneste rette!

Det er mange voksne som ser tilbake på barndommen sin og tenker at det var den letteste tiden i livet. Man løp bare rundt med venner og lekte, gikk på skolen og koste seg.

Slik var det nok dessverre ikke for alle barna den gangen, og slik er det heller ikke nå. Barn blir dessverre mobbet, og møter mye motstand av sine jevnaldrende.

Slik er det for 9 år gamle William Gierke fra Wisconsin.

William elsker nemlig fargen rosa, og dette skulle vise seg å være problematisk for klassekameratene hans.

William hadde fått seg en rosa t-skjorte der det sto: «Tough guys wear pink!» (Tøffe typer går med rosa!). T-skjorten fikk han i forbindelse med en kampanje mot brystkreft, og han var veldig stolt over den, så han ville vise den frem på skolen.

Men så snart de andre elevene så ham i rosa begynte de å erte ham, der de kalte ham stygge navn og sa at han var «homo» som gikk med rosa. Det er tydelig de tror at bare jenter og homofile går med rosa, og de mobbet ham for det hele dagen.

Når William endelig kom hjem etter skolen gråt han i armene til mammaen. Han ville ikke tilbake på skolen. Heldigvis overtalte moren hans ham til å gå, men da insisterte han på å ha på seg en grå t-skjorte. Men de andre barna ertet ham for gårsdagen enda.

Da gjorde han det eneste han kunne tenke på: han fortalte det til læreren sin, Mr. Winters, og læreren visste nøyaktig hva han skulle gjøre.

Neste dagen kom læreren til skolen ikledd en rosa skjorte. Han startet skoledagen med å fortelle klassen om homofobi, likeverd og mobbing. Han nevnte at William hadde blitt opprørt over kommentarene deres, og fikk alle til å be om unnskyldning.

Og siden den dagen har Mr. Winters alltid gått med rosa skjorte på jobben!

«Det var ingen tvil om hva jeg måtte gjøre med saken. Det hele begynte med at jeg ville hjelpe William, men nå handler det om alle elevers trygghet og støtte,» forteller han til TMJ4.

For en fantastisk lærer og forbilde! Homofobi og mobbing er noe som burde utryddes totalt, og jeg er sikker på at det denne læreren gjør hjelper på vei mot det målet! DEL denne flotte historien med vennene dine på Facebook hvis du er enig!

 

4-åringen forteller hva en bestemor er for noe. Nå HYLLES brevet over hele verden!

0

Denne historien begynte for noen år siden, da fire år gamle Sandra Louise Doty ble med bestemoren på jobb i blomsterbutikken, og de to kom innpå temaet om hva en bestemor er.

Sandras bestemor syntes at 4-åringens tanker var så søte, at hun begynte å skrive ned hva den vesle jenta fortalte. Og resultatet? Det må du faktisk bare lese!

«Hva en bestemor er for noe.

En bestemor er en dame som ikke har noen barn selv, så hun er glad i andre menneskers små jenter. En bestefar er en manne-bestemor. Han går på turer med guttene, og de snakker om fisking og traktorer og slike ting. Bestemødre trenger ikke gjøre annet enn å bare være der. De er gamle, så de burde ikke leke voldsomt eller løpe. 

Det er fint når de kjører oss til markedet hvor lekehesten er og har masse kronestykker klare. Eller når de tar oss med på tur, så sakker de ned når de kommer til fine blomster eller sommerfugler. De sier aldri ‘skynd deg’. 

Vanligvis er de litt runde, men ikke så runde at de ikke kan knytte barnas sko. De bruker briller og rart undertøy. De kan ta ut tennene sine. De kan svare på spørsmål som ‘Hvorfor hater hunder katter’ og ‘Hvorfor er ikke Gud gift?’ De snakker ikke baby-språk slik som fremmede voksne gjør, fordi det er vanskelig å forstå. Når de leser til oss hopper de ikke over ting, og bryr seg ikke om det er den samme fortellingen om og om igjen.

Alle burde prøve å ha en bestemor – hun er en voksen som alltid har tid.»

Med dette brevet har Sandra klart å sette ord på hva barn verdsetter mest hos en bestemor: En som er snill og avslappet, og som alltid tar seg tid til barnebarna sine!

Vi synes denne beskrivelsen slo spikeren på hodet! DEL dette fine brevet med venner og familie på Facebook hvis du er enig!

 

 

Når ambulansearbeiderne når den bevisstløse mannen, kan de knapt TRO det de ser. Så rørende!

Det finnes ingen som elsker så betingelsesløst som en hund elsker mennesket sitt. Spesielt hvis det mennesket har reddet hunden fra et vondt liv alene på gata, slik Jesús Hueche fra Argentina gjorde.

Så, en dag står Jesús på en stige foran huset sitt for å trimme noen greiner på et tre. Plutselig mister han balansen han, og faller baklengs ned på asfalten på veien. Han treffer bakken hardt med hodet og mister bevisstheten.

Heldigvis så naboene ulykken, og ringte etter ambulansen. Men når ambulansearbeiderne kom frem, ble de møtt av et hjerteskjærende syn:

Tony, den skadde mannens hund, lå gråtende over brystet hans, og nektet å forlate siden hans. De tok på Jesús en nakkestøtte, og selv da ville Tony ikke flytte på seg.

Så våkner Jesús opp litt, og klarer å stryke Tony betryggende over pelsen. Han skal til å lastes inn i ambulansen når Tony prøver å hoppe inn sammen med ham – Tony vil ikke la mennesket sitt være alene med disse fremmede uten at han kan beskytte ham!

Heldigvis var ikke Jesús hardt skadet, og han kunne snart utskrives fra sykehuset – til familiens glede og Tonys store lettelse!

» Jeg så ham på gata en dag og adopterte ham. Vi gav ham mat og kjærlighet, og nå er han et familiemedlem. Han er som en sønn for meg,» forteller Jesús om sin trofaste venn.

For en herlig hund! Og Jesús må være en svært god mann som har fått en så lojal hund.

DEL gjerne denne hjertevarmende historien med vennene dine på Facebook!