Første skoledag alene
Amy Johnsons sønn Axel skulle ta skolebussen alene for aller første gang. Forventningene var store, men da øyeblikket kom, ble det altfor overveldende for den lille gutten. Det ble et møte med separasjonsangst – men også med en uventet helt.
Det var klart for Axels første solotur med skolebussen. Han var spent, men også litt nervøs.
– Han virket glad for å dra, men da bussen kom rundt hjørnet, ble han helt stille. Dørene åpnet seg, jeg så på ham – og da begynte han å gråte, fortalte moren Amy til CNN.
Han visste at han måtte gå på bussen for å komme seg til skolen. Men klumpen i magen vokste – og det var hjerteskjærende for moren å se.
Busselsjåførens varme handling
Bak rattet denne morgenen satt en observant og empatisk sjåfør: Isabel Lane. Hun merket umiddelbart at Axel var engstelig – og valgte da å gripe inn på en nydelig måte.
– Jeg sa til ham: ‘Vennen min, dette klarer du. Du kommer til å få det kjempegøy’, fortalte Isabel.
Hun fortsatte:
– Jeg stakk hånden bak setet og lot den være synlig, så han kunne holde i den hvis han ville. Jeg kunne se at han trengte litt trygghet – og det var det beste jeg kunne gjøre i akkurat det øyeblikket.
Gutten sluttet å gråte
Axel så den utstrakte hånden bak setet – og tok den. Gråten stilnet. Han følte seg plutselig litt mer trygg. Allerede dagen etter satte han seg i det samme setet, rett bak Isabel. Der følte han seg hjemme.
Men Isabel forsto ikke hvilken virkning handlingen hennes hadde hatt. Og hun ante ikke at hennes lille gest ble fanget av et kamera.
Bilde endte hos politiet
Mor Amy hadde nemlig delt bildet med det lokale politiet for å uttrykke sin takknemlighet. Hun ønsket å vise hvor stor betydning en liten gest hadde hatt for sønnen hennes i en veldig vanskelig stund.
Politiet valgte å dele bildet videre på Facebook – og responsen lot ikke vente på seg.
Hyldest etter hyldest strømmet inn til Isabel Lane. Hun ble hyllet som en ekte hverdagshelt.
– For meg er seier hver morgen når jeg sier til barna ‘Gjør dagen bra’, og de som vanligvis ikke liker skolen svarer: ‘Ja, jeg skal prøve’. Det gjør noe med meg. Jeg håper det sier noe til dem også – at de blir hørt, sa Isabel ydmykt.
En liten gest – en stor forskjell
Isabel trodde aldri at dette skulle få slike ringvirkninger.
– Jeg så bare et barn som hadde det vanskelig. Du trenger ikke alltid å si noe. Bare strekk ut en hånd – det kan gjøre en stor forskjell i noen sin dag, forklarte hun.
Heltinnen får sin velfortjente anerkjennelse – og for lille Axel ble den første skoledagen, takket være denne bussjåføren, en opplevelse han kanskje aldri vil glemme.
