En mann smuglet noe inn på sykehuset hvor kona var innlagt. Det var i siste liten…
«Kona mi var innlagt på sykehuset fordi hun hadde hatt en større operasjon som dessverre ikke så ut til å ha ønsket effekt. Det ble klarere for hver dag som gikk; det så mørkt ut for henne.
Hun kunne fremdeles snakke, men klarte verken å spise eller drikke, og var avhengig av å få all næring intravenøst og sterke smertestillende midler.
I en av de sjeldne øyeblikkene hvor hun kunne snakke klart fikk hun meg til å love å ta med hunden vår til henne neste gang. Hun ville bare se henne igjen.
Hunden vår Bella veier 22 kg og passer perfekt inn i en vanlig reisekoffert. Jeg fikk henne til å hoppe oppi, og bar henne inn i bilen (med glidelåsen åpen selvfølgelig). Så dro vi sammen til sykehuset.
Vel fremme sa jeg til henne at jeg bare skulle lukke glidelåsen i noen minutter og at vi skulle gå å se ‘mamma’. Og Bella var helt fantastisk. Det var akkurat som om hun skjønte at hun måtte være stille, for hun gav ikke en lyd fra seg gjennom hele sykehuset. Jeg gikk forbi noen sykepleiere, og fortalte dem at jeg bare tok med noen ting hjemmefra slik at kona mi skulle føle seg litt mer som hjemme. ‘Ikke noe problem,’ sa de.
Min kone sov når vi kom inn i rommet. Jeg åpnet kofferten, og Bella hoppet rett oppi sengen hennes. Hun la hodet forsiktig på brystet hennes, og passet på å ikke røre ved ledningene og dryppet hun var koblet til.
Hun stirret rett inn i min kones ansikt , og ventet tålmodig på at hun skulle våkne opp. Etter rundt 20 minutter våknet hun opp og stønnet av smerte.
Bella begynte øyeblikkelig å slikke ansiktet hennes og klynket lavt, for å ikke tiltrekke seg noe oppmerksomhet fra sykepleierne. Kona mi klemte og koste med henne i nesten en time, og smilte hele tiden.
På ett tidspunkt kom det en sykepleier inn, men hun tok ett blikk på oss og sa at hun ikke skulle si noe. Etter at min kone sovnet igjen, ba jeg Bella hoppe opp i kofferten igjen. Hun gjorde det nølende og ville ikke forlate matmor i sykehussengen.
Dessverre døde kona mi bare noen dager senere. Nå har vi det slik hjemme: Hver gang jeg henter en koffert hopper Bella oppi – hun tror vi skal besøke mamma igjen.»
Jeg gråter… DEL denne historien med vennene dine på Facebook hvis du også ble rørt av denne historien!