Når vi blir konfrontert med lidelsene til en fremmed, er det bare en ting som kan bistå hjelpløsheten vi føler: Empati.
Bentzion Groner og kona hans Rochel satt klar på flyet som skulle til North Carolina i USA, men var ikke forberedt på det som skulle skje.
Midt under flyturen begynner en liten gutt plutselig å skrike og gråte. Han er autistisk og den ukjente situasjonen i flyet skremte ham såpass at han ikke lot seg berolige.
Gutten skrek og skrek. Foreldrene hans klarte ikke å trøste ham eller roe ham ned, så panikken hans bare fortsatte. Hysteriet hans begynte også snart å påvirke andre passasjerer, som også begynte å bli urolige. Ingen sa noe, men alle begynte å bli nervøse – altså ingen komfortabel situasjon å være i på et fly som har flere timer igjen før det lander.
Da reiser Rochel seg opp. Hun arbeider nemlig med unge mennesker med nedsatte funksjonsevner, og ønsket å prøve å hjelpe. Hun gikk bort til gutten og holdt ut hånden sin. Han så på den en stund før han forsiktig grep tak i den, og fulgte med henne til et stille hjørne bak i flyet. Der setter hun seg ned med ham, og holder ham i armene sine helt til tårene hans tørker og han fikk roet seg.
I hele to timer satt Rochel med gutten i hjørnet, og tegnet og lekte med ham, og lot ham trykke rundt på mobilen hennes. Han slappet snart fullstendig av og virket totalt komfortabel og trygg sammen med henne.
De andre passasjerene var nesten like takknemlige som guttens foreldre, og flyet landet en stund senere uten noen flere problemer eller panikkanfall.
Ved hjelp av beholde roen selv, og ved å vise litt medfølelse og empati, klarte Rochel noe av det vakreste et menneske gjøre – å knytte bånd med en fremmed, og være en trygghet for ham midt i all usikkerheten.
Vi er så utrolig glad for at det finnes mennesker som Rochel der ute, og håper at det finnes mange som henne der ute!
DEL denne vakre historien med vennene dine på Facebook hvis du også ville ha hjulpet et fremmed barn som var redd!
