Foreldre vil alltid at barna skal få alle muligheter, slik at de kan gjøre det minst like bra som de selv gjør.
Barna blir sendt på ballett, til pianotimer, lærer flere språk osv. osv. På denne måten vil barna oppnå suksess og bli glade, ikke sant? Det er jo ingen dårlig ting at foreldre vil det beste for barna sine, og vil styrke talentene deres.
Det er den sveitsiske barnelegen og forfatteren dr. Remo Lange som advarer foreldre mot å stille for store krav til barna sine.
«Mange foreldre prøver å presse barnet sitt over potensialet deres,» forklarer han. Dr. Lago har arbeidet med temaet om barneoppdragelse og sosial påvirkning på barns utvikling i over 30 år. Gjennom forskningen sin og spesialist-bøkene han har gitt ut har han blitt internasjonalt anerkjent som en av de beste ekspertene innenfor dette feltet.
Det er mange foreldre som lider av den vrangforestillingen at ved å oppmuntre og «pushe» barna sine, så vil de bli vellykkede mennesker. Slik er det imidlertid ikke. Foreldrenes skyhøye forventninger kan føre til enorm usikkerhet, kombinert med psykisk stress hos barna. Man kan til og med se symptomer på utbrenthet blant mange barneskoleelever i dag. Barna er ulykkelige, nekter å lære eller lider av alvorlige søvnproblemer.
Ifølge dr. Lago er det lite vits å prøve å forbedre barets ferdigheter uten at man tar hensyn til dets begrensninger. Han prøver å forklare at selv om hvert barn har potensiale, er barnets evner ikke ubegrensede. Men det er mange foreldre som nekter å akseptere dette, og fortsetter å pushe enda hardere. Dermed overvelder de barna sine totalt.
Et resultat av dette er at barna begynner å svikte på skolen, som igjen skader selvtilliten til barnet. Dette kan by på store problemer for barna når de når voksen alder: «Den følelsen av å mislykkes og svikte foreldrene ødelegger selvtilliten mer og mer helt til vi sitter igjen med en dypt usikker voksen som har problemer med å klare seg i den profesjonelle verden,» sier dr. Lago. I tillegg blir slike barn ekstremt perfeksjonistiske, og blir aldri fornøyd med sin egen prestasjon.
Istedenfor å hjelpe barna til å bli mer intelligente og vellykkede, oppnår disse foreldrene det stikk motsatte: Barnet kan utvikle lærevansker ved for mye av denne typen «oppmuntring».
«Å lage et ekte ‘superbarn’ av sitt eget angivelig ‘gjennomsnittlige’ barn er et panisk forsøk fra foreldrene, som avslører deres egen eksistensielle frykt,» forteller den anerkjente barnelegen, før han fortsetter:
«De er redde for at barna ikke vil kunne opprettholde levestandarden sin, og frykter at kvaliteten på livet deres ikke vil bli like høyt som for dem selv. De prøver derfor å oppmuntre barna ekstremt – i den tro at det vil gjøre barna smartere og mer vellykket. Men dette er en misforståelse.»
Barnelegen råder foreldre til å akseptere barna sine som de er, og respektere grensene deres: «Det er viktig å la barna utvikle seg på sin egen måte og i sitt eget tempo. Dette innebærer også å innse at hvert barn er forskjellig.»
I tillegg til dette er det svært viktig å la barna ha kontakt med jevnaldrende barn, og ha muligheten til å ta egne avgjørelser. Foreldre bør spørre seg selv hva som virkelig skal til for at barna deres skal være lykkelige. «Jobben til foreldre er ikke å dytte barnet i alle slags retninger, men å gi det meningsfylte opplevelser, for eksempel sammen med andre barn,» fastslår dr. Lago.
Hvis foreldre likevel ønsker å oppmuntre barna sine til noe, bør de være helt sikre på at barnet har lyst til å gjøre det, og har det gøy. Men man må huske at det som kan være gøy for ett barn, kan bli alt for mye for et annet. Hvis barnet begynner å miste interessen er dette noe som ikke bør bli ignorert.
Selv om mange foreldre forståelig nok ønsker å hjelpe barna med å lykkes i dagens konkurransesamfunn, bør de ikke overdrive det. Barndommen skal også brukes til å bare være et barn!
DEL gjerne denne artikkelen med vennene dine på Facebook!
