Hver eneste dag dør gamle mennesker på aldershjemmene. Mange av dem venter lengtende på besøk fra familien, men får ikke så mye som en telefon.
Dessverre er det slik i dag at folk er så opptatte og travle at de ikke rekker å prioritere å besøke sine gamle slektninger. Dette fører til at mange eldre i dag, lever svært ensomme liv. De dør alene, skuffede og bitre. De gir opp før tiden deres har kommet.
Dette ser ut til å ha vært tilfellet med denne gamle kvinnen også. Sykepleierne på hjemmet tror at kvinnen er helt senil, og bare venter på døden. Fra tid til annen mumler den gamle en slem kommentar, men det er tydelig for dem at kvinnen ikke følger helt med. Men etter at kvinnen har gått bort, finner de et brev i nattbordskuffen hennes som forandrer alt:
«Kjære søstre,
Hva ser dere når dere ser på meg?
En giftig gammel kvinne, som er lite smart og har rare vaner.
Med drømmende øyne som stirrer ut i ingenting.
En gammel dame som spytter ut maten og nekter når hun blir spurt:
‘Bare prøv det i det minste.’
Den gamle damen dere ikke trodde visste hva som skjedde rundt henne.
Som hele tiden mister sine sko og hansker.
Den lille gamle damen som er ustyrlig, men som til slutt lar seg bli vasket og stelt.
Om det så bare er for å få dagene til å passere.
Er det hva dere tror? Hva dere ser? Hvis det er det, se nærmere.
For det du ser er ikke meg.
Jeg skal fortelle dere hvem jeg er. Selv mens jeg sitter her, som jeg har blitt beordret, stille i et hjørne.
Annonse:
Liker du også å strikke? Vil du ha billig garn og strikkeoppskrifter?
Sjekk ut strikk.no, de har tilbud på vikinggarn og drops garn nå, samt strikkeoppskrifter som Kathrine Genseren fra Farmen.
Jeg er en 10 år gammel jente med en far og en mor;
Med brødre og søstre som er glade i hverandre.
Jeg er en 16 år gammel jente med vinger.
Som drømmer om å finne ekte kjærlighet.
Jeg er en brud, 20 år gammel, og hjertet mitt danser,
For jeg skal gi et løfte jeg vil holde for resten av mitt liv.
Nå er jeg 30 år gammel. Jeg har mine egne barn som trenger meg.
Jeg har et trygt og lykkelig hjem.
Jeg er en 40 år gammel kvinne. Barna vokser så raskt,
Men vi har et bånd som holder oss sammen for alltid.
Når jeg er 50, bor ikke barna mine hjemme lenger,
Men jeg er lykkelig sammen med mannen min.
Ved fylte 60, sitter det igjen barn på fanget mitt.
Igjen sitter jeg med barna og mine kjære samlet rundt meg.
Rundt meg er skyene mørke, min mann er død.
Når jeg ser mot fremtiden, ser jeg bare ensomhet og redsel.
Mine barn er borte, de har sine egne barn.
Jeg tenker på alle årene som har gått, og hvor mye jeg har elsket.
Jeg er nå en gammel kvinne – naturen er nådeløs!
Alder er en ond spøk som isolerer mennesket i meg.
Kroppen brytes ned, krefter og skjønnhet svinner bort.
Hvor hjertet mitt en gang var, er det nå en sten.
Men på tross av alt, lever jenta enda. Selv i disse ruinene.
Hjertet mitt er alltid overveldet av følelser. Selv i dag.
Jeg husker de glade og de triste dagene. I hodet mitt reiser jeg tilbake til min kjære, og opplever fortiden min igjen.
Jeg tenker på alle årene som ikke var nok,
Som gikk for fort.
Og jeg forstår at ingenting kan vare for evig.
Så åpne øynene deres og se ordentlig på meg!
Det er ingen skrøpelig og giftig gammel dame foran dere, jeg er!»
