Mange har sikkert opplevd å bli fortalt at «alt var bedre før,» men det er ofte vanskelig for de yngre generasjonene å ta dette innover seg. Den unge kassereren skulle få en historietime i nettopp dette da hun hånet denne eldre kvinnen!
Denne historien ble delt på Facebook, og handler om hvordan en ung kasserer håner en gammel kvinne som ikke har tatt med seg egne poser til butikken.
Damen har gått frem til kassen for å betale og pakke matvarene sine da hun får spørsmålet av ungjenta i kassen om hun har sine egne poser med.
«Nei,» svarer damen.
Kassereren svarer med at hun burde ta med seg egne poser på handelturene sine, og at plastposer ikke er bra for miljøet.
Den gamle damen beklaget til jenta, og forklarte at «Vi hadde ikke slike ‘grønne ting’ i min tid.»
Den unge jenta svarte: «Det er problemet vårt i dag. Din generasjon brydde seg ikke nok til å spare miljøet for fremtidige generasjoner.»
Kvinnen svarte at det var nok sant, men forklarte: «I min tid returnerte vi melkeflasker, brusflasker og ølflasker til butikken. Butikken sendte dem tilbake for å bli vasket og fyllt på igjen, slik at de kunne bruke de samme flaskene om og om igjen. Så de ble jo resirkulert.
Matvarebutikker pakket varene våre i brune papirposer, som vi brukte igjen og igjen til mangfoldige forskjellige ting. I tillegg til søppel, brukte vi dem blant annet som bokbind slik at bøkene ikke ble ødelagt og vi kunne dekorere bøkene våre selv.
Vi gikk i trapper fordi vi ikke hadde rulletrapper eller heiser i alle bygninger. Vi gikk til butikken, og satt oss ikke inn i en bensinslukende maskin på 300 hestekrefter hver gang vi skulle lenger enn en kvart kilometer.
Vi vasket bleiene til babyen fordi vi ikke hadde engangsbleiene som finnes i dag. Vi tørket klærne ute, og ikke i en maskin som bruker masse energi. Barna arvet klærne sine fra eldre søsken eller søskenbarn, og fikk ikke alltid splitter nye ting.
Vi hadde én TV eller radio i huset – ikke én i hvert rom. I kjøkkenet rørte og mikset vi ting for hånd fordi vi ikke hadde maskiner som gjorde alt for oss. Vi pakket ting inn i gamle aviser når vi skulle sende noe knuselig med posten, og brukte ikke masser av bobleplast slik dere gjør i dag.
Vi dyttet gressklipperen uten motor for egen maskin, og trente gjennom arbeidet og husholdningen vi gjorde istedenfor å melde oss inn i dyre treningsenter og løpe inne på maskiner som bruker elektrisitet.
Vi drakk fra drikkefontener når vi var tørste istedenfor å kjøpe en plastflaske hver gang vi trengte noe å drikke. Vi fylte på nytt blekk i pennene våre istedenfor å kaste dem og kjøpe nye. Barna gikk eller syklet til skolen istedenfor å bruke foreldrene sine som en 24-timers taxisjåfør. Vi hadde én stikkontakt på rommet vårt, og ikke 10 ekstra som skulle lade alle de elektroniske tingene deres som sender signaler ut til satellitter i verdensrommet bare for å finne nærmeste burgersted.
Men er det ikke trist hvordan den unge generasjonen klager over hvor mye vi sløste «i vår tid» bare fordi vi ikke hadde «grønne alternativer» den gangen.
Vi «gamlinger» setter ikke pris på å bli kjeftet på av over-tatoverte, over-piercede ungdommer som ikke engang vet hvor mye de skal gi tilbake i vekslepenger uten at de må sjekke hva kassen sier…!
Den eldre kvinnen pakket deretter sammen sakene sine, og forlot kassereren totalt målløs…
Nå kan det godt være at denne historien er fiktiv, men den har likevel et viktig budskap. Det finnes ganske mange måter å være «grønn» på, og vi skal være forsiktig med å dømme andre for valgene de tar.
DEL gjerne denne historien med vennene dine på Facebook hvis du også mener at det finnes mange måter å ta hensyn til miljøet på!
