Hun er 88 år gammel, og ingen som ser henne vil tro at kvinnen faktisk er en ekte helt. Lou Xiaoying, som nå ligger på sykehus med nyresvikt, er en lokal kjendis i hjembyen Jinhua i Kina.
Hun er blant de aller fattigste i hjembyen, og samler søppel fra gatene for å overleve. Men til tross for dette har 88-åringen gjort mer godt med livet sitt enn de fleste andre. Historien om heltemotet hennes begynner i 1972.
#InternationalWomensDay Poor Chinese Woman Rescued 30 Abandoned Babies From Streets: http://t.co/aTg8P4pvdf pic.twitter.com/5ZuyfEkWlT
— Vivid Ricky (@VividRicky) 8. mars 2013
Som på enhver annen dag er Lou ute for å samle søppel, men denne dagen finner hun noe gjemt under haugene med avfall – en liten jentebaby som noen bare har kastet fra seg.
I kulden og uten mat kunne den lille jenta lett ha dødd, men når Lou finner henne tar hun henne øyeblikkelig til seg. Lou og ektemannen har selv nesten ingenting å spise, men alternativet var å la babyen dø.
Hun tok den vesle jenta med seg hjem, og mannen hennes ble overlykkelig. De to oppdro den lille som om hun var deres egen. Dette skulle bare bli starten på det nye livet til familien Xiaoying.
@IamMishaB #HeresTo inspirations – Lou Xiaoying & late Husband Saved 30 Abandoned kids over years in #China pic.twitter.com/B2u7nidEWB
— Hugo (@hugobrown) 1. april 2013
På grunn av arbeidet hennes finner hun flere små babyer forlatt i søppelet i gatene, og hver gang tar hun dem med seg hjem. Morsinstinktet hennes og det store hjertet hennes lar henne ikke gjøre noe annet, og hun har en endeløs kjærlighet og omsorg for hvert barn hun finner.
Gjennom årene har hun reddet hele 30 barn fra en grusom død alene på gata, dekket av søppel. Fire av dem oppdro hun selv, mens hun sørget for at alle de andre fikk nye, kjærlige hjem. Men en av jentene hun fant har en spesielt grusom historie.
Som så mange andre av barna, fant hun også denne jenta i søppelet, men det var noe annerledes med akkurat denne babyen. Hodet hennes var helt lilla og blodig, og når Lou løftet henne opp følte hun bare en svak puls og hun pustet nesten ikke. Så ser hun den grusomme sannheten:
Noen hadde kuttet strupen på den uskyldige nyfødte jenta. Lou kastet ikke bort et øyeblikk og tok henne med til sykehuset i all hast. Hun overlevde, og mens Lou tar henne med seg hjem igjen grøsser hun over noen menneskers kaldblodige oppførsel:
«Disse barna trenger kjærlighet og noen må ta vare på dem. De er verdifulle menneskeliv. Jeg forstår bare ikke hvordan folk kan kaste noe så verdifullt og sårbart som en baby på gata.»
Selv nå, mens hun ligger i sykehussenga og bare såvidt kan snakke og bevege seg, tenker hun kun på om barna hennes har det bra. Det yngste barnet hun tok til seg er bare sju år gammel, og hennes siste ønske er at han skal få gå på skolen.
Hun er virkelig en utrolig kvinne. Hun har så lite selv, men det hun har deler hun uselvisk.
