Hver dag kommer den nydelige golden retrieveren til kvinnens hjem. Der hilser han på kvinnen før han går å legger seg. Noen timer senere våkner han opp og tusler avgårde igjen.
Men hvorfor? Det får hun vite en dag når hun legger merke til lappen som er festet til halsbåndet hans.
Den første gangen kvinnen så golden retrieveren, sto hun i hagen og rakte løv. Stille, rolig og forsiktig hadde han kommet inn i hagen hennes og hilste pent på henne med et lite slikk på hånden hennes.
Hun skjønte med én gang at dette ikke var noen herreløs hund: Den var pent stelt, frisk og sterk, og hadde på seg et fint halsbånd – uten kontaktinformasjon. Men hunden søkte likevel etter noe.
Hunden fulgte med på mens kvinnen gjorde seg ferdig med å rake hagen, og når hun gikk inn fulgte han etter henne.
Hun synes det hele var litt morsomt, og elsket hunder, så hun slapp ham like gjerne inn. Det var en varm høstdag, så hun lot skyvedøren på altanen stå på gløtt, slik at han kunne gå igjen når han ville.
Kvinnen forventet at han kanskje ville tigge om mat, eller leke, men der tok hun feil. Så snart han kom inn døren la han seg ned på teppet og sovnet. Der sov han som en stein i flere timer. Når han våknet tuslet han fornøyd ut døren og gikk hjemover.
Etter dette første møtet kom hunden tilbake hver eneste dag i flere uker. Han kom bort, hilste på henne, og sovnet, før han til slutt våknet og gikk hjem igjen.
Snart kunne ikke kvinnen kontrollere nysgjerrigheten sin lengre, så hun skrev en liten lapp og festet det til halsbåndet hans.
På lappen sto det:
«Hei,
Jeg ønsket bare å vite hvem som er eieren til denne fantastiske hunden. Jeg vil også gjerne vite om du er klar over at han kommer bort til meg for å sove – hver dag.»
Neste dag kom hunden nok en gang tilbake for å ta seg en lur, men denne gangen fant hun også en ny lapp på halsbåndet hans. På lappen sto det:
«Hei!
Jeg mistenkte at han dro ut for å ta seg en liten høneblund.
Vi er nemlig en familie med seks barn, hvorav to av dem er under 2 år gamle.
Er det greit om han fortsatt kan komme bort til deg for å ta igjen litt søvn?»
Disse ordene fikk kvinnen til å smile bredt og hun skrev raskt tilbake at han selvfølgelig kunne komme til henne for å sove når han ville. De to hadde blitt gode venner gjennom de siste ukene, og kvinnen visste hvor slitsomt det kunne være å leve med en stor småbarnsfamilie.
Jeg synes at denne historien er helt fantastisk – hunder er virkelig menneskets beste venn og denne hunden har sikkert brukt resten av dagene sine på å løpe etter og passe på småungene hos familien sin. Det var godt at han fant seg en trygg plass der han kunne få slappe av litt!
DEL gjerne historien videre med vennene dine på Facebook om du også ville ha latt denne hunden sove hos deg noen timer om dagen!
