Vakre Blanche Monnier ble født på midten av 1800-tallet i den franske byen Poitiers. Hun hadde et vanskelig forhold med moren sin gjennom oppveksten, og gledet seg til å komme seg bort fra henne.
Derfor, etter hun fylte 20 år, begynte hun å omgås med mange ulike menn i byen. Når hun fylte 25 falt hun pladask for et fattig advokat.
Hun prøvde å holde forholdet skjult for moren sin, men hun oppdaget det snart likevel. Øyeblikkelig forlangte moren at datteren skulle avslutte forholdet, men Blanche nektet – hun hadde funnet mannen i sitt liv, og ville ingenting annet enn å gifte seg med ham!
På samme tid begynte ryktene å spre seg om Blanches «skandaløse sexliv» i byen. Når moren fikk høre om dette ble hun rasende og desperat.
Ettersom at datteren nektet å høre på henne, så hun ingen annen utvei: Hun måtte låse datteren ned i kjelleren.
Moren fortalte ikke til noen hva hun hadde gjort, og til venner og bekjente sa hun at datteren hadde flyttet for å komme seg bort fra alle ryktene.
25 år senere, i slutten av mai 1901, fikk politiet i Poitiers et merkelig brev. Det var et anonymt tips om hva som foregikk inne i huset til familien Monnier.
Politiet tok tipset på alvor, og stormet inn i huset like etter de fikk brevet. Alt så normalt ut i de øverste etasjene, men så kom de til kjelleren.
Der fant de Blanche. Den en gang nydelige unge kvinnen lå på en liten seng, og var dekket av skitt og avføring.
Blanche kunne fortelle politimennene at hun verken hadde sett dagslys eller et annet menneske enn moren på alle disse årene. Og verst av alt: Hun veide bare 25 kg.
Etter 25 år med tortur og fangenskap påført av sin egen mor, ble Blanche endelig reddet. Til tross for den fryktelige påkjennelsen klarte Blanche seg relativt bra etter hendelsen og fikk flytte inn på et godt pleiehjem.
Dette er en sann historie…
Det er ufattelig at en mor kan gjøre noe slikt mot sin egen datter. Takk og lov for den anonyme helten som sørget for at hun ble reddet!
