De som jobber innenfor helsevesenet vet at man nesten daglig møter situasjoner eller pasienter som tapper en helt for energi – både fysisk og psykisk. Jobben består av lange timer og store påkjennelser, og de gjør alt i sin makt for å hjelpe pasientene sine. Dessverre er det ikke alle som ønsker å hjelpe dem tilbake.
Jeg kan ikke se for meg noe annet yrke som innebærer så mye stress som det gjør å være ambulansearbeider. Hvor raskt, effektivt og nøyaktig de gjør jobben sin er forskjellen på liv og død, og én feil avgjørelse kan få fatale konsekvenser.
Men for ambulansearbeideren Gemma Leigh Southcott fra Storbritannia var det en helt annen situasjon som nesten fikk henne til å slutte på dagen.
Den 34-årige mammaen hadde akkurat kommet tilbake i jobben som ambulansearbeider etter å ha vært ute i mammapermisjon, og hun og kollegaen hadde rykket ut til en mann som tydelig trengte hjelp. Dette møtet skulle hun angre på selv et år senere:
«For et år siden i dag, skjedde dette:
Det var en regntung, stormfull natt, da en pasient spyttet blod i ansiktet mitt.
Han var ute i regnet og jeg prøvde å hjelpe ham, men mens jeg undersøkte ham så han meg rett i øynene og spyttet meg i ansiktet. Jeg skjønte det var blod øyeblikkelig, fordi jeg kunne se det på jakken min»
Gemma løp tilbake til ambulansen mens de ringte politiet og en kollega og en vakt prøvde å kontrollere den aggressive mannen. Hun skrubbet øyeblikkelig munnen og øynene sine med desinfiserende servietter fordi hun hadde kjent hvor det traff henne.
Det fantes ingen speil i ambulansen, så hun tok bilde av ansiktet sitt for å sjekke om det var mer igjen. Dette bildet skulle senere ble avgjørende i å felle mannen i retten.
Politiet kom og mannen ble arrestert, men han trengte fremdeles medisinsk hjelp, så Gemma måtte skyve sine egne bekymringer bort mens hun fullførte jobben sin. Vel fremme på sykehuset kunne derimot andre ta seg av ham og hun kunne gå for å skifte ut av den blodflekkete jakken sin. Da slo det henne:
Mannen hun hadde prøvd å hjelpe hadde en livsstil som gjorde at han kunne ha flere farlige svært smittsomme sykdommer.
«Jeg gikk på badet og skrubbet ansiktet mitt til huden ble helt sår, jeg gråt og ringte til mannen min.»
Gemma måtte øyeblikkelig ta en rekke blodprøver, og måtte fortsette å ta blodprøver i flere måneder for å sjekke at hun ikke hadde blitt smittet.
«Politiet intervjuet meg og tok en kopi av bildet jeg hadde tatt tidligere. Så gikk jeg tilbake til ambulansestasjonen, byttet til en helt ren uniform, påførte sminken på ny, og fullførte skiftet mitt selv om jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå hjem.»
I retten ble mannen dømt til 8 uker i fengsel, og måtte betale 2000 kr i erstatning. Til nå har han bare betalt 100 kr til henne.
«Etter hendelsen hadde jeg fire fridager, og det var da jeg tenkte seriøst over om denne jobben passet for meg. Jeg hadde akkurat returnert fra mammapermisjon, og det slo meg at jeg ikke lenger var hjemme for å passe på babyen min, men ute å passet på mennesker som ville gjøre dette mot meg. Det føltes ikke rett.
Men jeg bestemte meg for at jeg ikke ville la denne hendelsen knuse meg, eller ødelegge jobben jeg hadde gjort i over 13 år. Det er en jobb jeg elsker, og en jobb jeg vil fortsette å gjøre. Jeg vil fremdeles behandle alle med omsorg, respekt og etter beste evne, uansett rase, religion eller livsstil – fordi det er det vi gjør.
Jeg er glad i hele ambulansefamilien min, vi fortjener ikke dette!»
Dette er bare et lite eksempel på noen av de tingene ambulansearbeidere opplever på jobb. Nå må vi støtte disse fantastiske menneskene som risikerer eget liv og helse for å hjelpe andre! DEL hvis du er enig!