Noen skapninger blir født inn i ulykke. Deres første møte med verden er fylt med hat, neglekt, vold og ondskap. Alt tilsier at disse skapningene vil ha et kort og brutalt liv, men de som kommer seg ut av det klarer det ofte på grunn av sin egen urokkelige vilje til å overleve.
Da disse to pitbulltispene ble funnet forlatt i en park i Philadelphia, Pennsylvania i USA, ringte heldigvis noen vennlige forbipasserende etter hjelp, selv om de trodde at det var for sent.
De to dyrene var utsultet og dekket av store, vonde sår – game og nye. På grunn av dette var det tydelig at disse stakkarene hadde blitt brukt som kamphunder av ondsinnede mennesker. Det er lite sannsynlig at de har opplevd noe annet enn vold og lidelse gjennom hele livet, og hadde blitt tvunget til å slåss mot andre hunder for å underholde folk og gjøre eierne sine rike.
Men da de ble for svake til å slåss, ble de dumpet i parken og etterlatt for å dø. En av tispene var så svak at hun ikke kunne bevege seg lenger. Det den andre tispa gjorde fikk redningsmannen og de forbipasserende til å felle noen tårer. Hun hadde lagt seg på tvers over vennen sin, og brukte sin egen kropp til å beskytte henne fra alle de «farlige» menneskene. Hun skjønte at venninnen ikke kunne løpe bort hvis menneskene kom for å slå (slik de var vandt til), men istedenfor å løpe for å redde seg selv, gjorde hun seg klar til å ta slagene selv.
«Hun nektet å bevege seg bort fra henne,» sier politimannen Russ Harper. Han brukte lang tid på å snakke beroligende til tispa, helt til hun lot ham stryke henne på hodet. Hun logret på halen forsiktig, og så hele tiden ut som om hun bare ventet på at han skulle begynne å slå.
Endelig, etter mye tålmodighet, klarte politimannen å legge noen tepper rundt dem. Gracie, den svakeste av dem, trengte øyeblikkelig veterinærhjelp, og det var svært usikkert om hun kom til å overleve natten. Men så snart hun fikk hjelpen hun så sårt trengte, var det som om hun fikk nytt liv og hun overrasket alle med sin sterke vilje til å overleve.
Da politimannen kom for å besøke hundene på veterinærklinikken en uke senere, reise de seg med en gang opp for å hilse på ham. Det var tydelig at de husket den snille politimannen, og de lot ham til og med mate, klappe og klemme dem. De to tispene hadde endelig funnet et menneske de stolte på.
I dag har tispene det mye bedre, og de virker noen ganger overrasket over sin egen lykke: De har nok mat og vann, de er varme og komfortable, og de har til og med snille mennesker rundt seg som bare koser med dem – ingen slår lenger!
Gracie og hennes tapre beskytter, Layla, kommer til å bo på klinikken en stund til fremover, helt til de er sunne og friske nok til å bli adoptert.
Frem til da har de ikke lenger bare hverandre – selv om det var nok til å redde livene deres.
Takk og lov for at Layla og Gracie fikk en lykkelig slutt! DEL gjerne historien deres med vennene dine på Facebook hvis du også mener at disse hundene fortjener alt godt fremover!
