Martha McClure fra Ronan, Montana i USA er mamma til fem, og er barnehagetante til over 20 barn.
Denne mammaen driver barnehagen ut fra sitt eget hjem, og elsker barna der som om de var hennes egne.
«Så snart mødrene gir barna sine over til meg kl. 06.30 er de mine. De er mitt ansvar og jeg ville beskytte dem med mitt eget liv,» forteller 41-åringen.
Men hun hadde aldri trodd at det faktisk ville skje.
Om morgenen fredag 7. oktober kommer Francis Joseph Jackson til Marthas barnehage med kjæresten sin på slep, og forlanger å få ta sine tre barn med seg. Men denne pappaen har mistet foreldreretten for lenge siden, og de tre små barna har vokst opp med slektninger. Mannen selv har ikke lov å ha kontakt med barna, og han lukter sterkt av alkohol.
Når Martha nekter å gi Francis barna sine ser han rødt. Han roper, skriker og banner etter henne, og truer med å drepe henne foran øynene til de vettskremte barna. Det eneste Martha tenker på er å sørge for at barna er trygge. Hun dytter mannen ut av huset og lukker døren.
Istedenfor å roe seg ned eller gå sin vei, blir Francis så rasende at han slenger en trehjulssykkel gjennom vinduet, og knuser det. Så prøver han å klatre inn.
Dette vil ikke Martha ha noe av, så hun skynter seg ut for å møte ham. Der står den 21 år gamle kjæresten hans klar med en snøskuffe hun har plukket opp fra bakken, og slår Martha rett i ansiktet med den. Fembarnsmoren blir kastet i bakken av det harde slaget.
Mens hun ligger nede, kommer den rasende barnefaren bort og slår henne igjen og brekker flere bein i ansiktet hennes. Så løper det voldelige paret av gårde.
Mens kollegene hennes ringer etter hjelp, skjuler Martha ansiktet sitt slik at hun ikke skal skremme barna som enda er inne i huset, men som kanskje kan se henne fra vinduet. Martha er hardt skadet, men det eneste hun sier er: «Jeg vil ikke at huset mitt skal bli et sted der noe fryktelig har skjedd.»
Nå spres bildet av Martahs forslåtte ansikt som ild i tørt gress på nettet, og hun blir hyllet for sin heltemodige innsats.
«For meg var ikke dette noe heroisk,» forklarer hun selv. «For meg var det noe jeg måtte gjøre. Jeg er ‘moren’ til disse barna så lenge de er med meg. Jeg hadde håpet at han ikke vill gjøre noe slikt selvfølgelig, men jeg hadde gjort det igjen uansett. Det er hva enhver mamma ville ha gjort.»
De to kriminelle er nå tatt, og vil få sin straff. Marthas skader heles sakte men sikkert, men det viktigste for henne var at ingen av barna kom til skade.
For et heltemot Martha utviste i denne situasjonen! DEL hvis du er enig!
