Denne lille gutten fra Ukraina har diagnosen ‘vannhode’ og fikk med det en tøff start på livet.
Foreldrene hans ville nemlig ikke ha ham når de så hvordan han så ut, og tok et hjerteløst valg: De forlot sykehuset uten sønnen, og kom aldri tilbake.
Gutten begynte sitt liv på et barnehjem for funksjonshemmede barn i Krematorsk i østre del av Ukraina. Der fikk han navnet Dima.
Fire år senere kunne Dima enda ikke spise med bestikk eller gå, og på barnehjemmet begynner personalet å miste troen på at han noensinne ville kunne leve et normalt liv. Men å snakke var han god til, og de var overrasket over at han hadde overlevd så lenge som han hadde.
Men flere prøvelser sto foran den lille gutten.
I 2014 brøt konflikten ut i østre Ukraina, og barnehjemmet måtte evakueres. Dima befant seg plutselig i en helt annen type fare.
Ingen av sidene i kampen ville ta ansvaret for det utsatte barnehjemmet, så de stakkars barna ble nødt til å rømme fra sted til sted, uten sikker tilgang til vann, mat og medisiner.
Ikke før noen la merke til at flere av barna nesten lå for døden fikk de ordentlig hjelp av ukrainske myndigheter.
Barna ble tatt inn på et sykehus i Charkiv, og når legene så lille Dima begynte tårene å renne. Krigstilstandene i landet hadde virkelig satt sine spor på ham, og legene tror ikke at gutten kommer til å overleve. Personalet tok kontakt med en prest som skulle be for ham.
Men da snudde plutselig hellet seg for lille Dima, og han ble noe bedre. Han og noen andre barn havnet på et nytt barnehjem der de noen uker senere fikk besøk av et ektepar fra USA.
Ernest og Ruth Chaves hadde reist fra Vermont og ønsket å adoptere et barn fra barnehjemmet. Straks de så Dima, skjønte de at dette var sønnen de ønsket seg.
De adopterte ham, og livet hans snudde igjen – men denne gangen til det bedre.
Ernest og Ruth elsker barn og hadde allerede adoptert sju barn tidligere, så nå skulle Dima få søsken!
Knappe to måneder etter at de traff hverandre for første gang i Ukraina, var Dima nå på vei hjem til sitt nye hjem og familie i USA.
Vel fremme fikk han også et nytt navn, Zebediah Chaves. Og snart skjedde det utrolige: Han utviklet seg langt fortere i sitt nye hjem, og gjorde mange store fremsteg. Bare dager etter at han ankom USA kunne han spise med skje helt selv!
Den lille gutten som var døden nær i Ukraina stortrives nå med sin nye familie i USA, og lærer seg stadig nye ting. Han lærte seg og gå, og kunne snakke både morsmålet sitt og engelsk.
Snakk om fremgang!
Leger i USA undersøkte guttens hjerne også, og forsikret familien om at han ikke hadde noen skader. De var også optimistiske til at han kom til å utvikle seg videre i i takt med andre barn på hans alder.
For en inspirerende historie! Det viser hvor mye en kjærlig familie og et trygt hjem kan bety for utviklingen til et barn…
Jeg tror at Zebediah kommer til å klare seg utmerket i USA nå som han har en familie som elsker ham og tar godt vare på ham. Jeg ønsker ham uansett lykke til!
DEL denne inspirerende historien om du også gjør det!
