For hunden Sadie, var matfar mer enn bare en eier. Han var hennes aller beste venn, og de to hadde levd side om side de siste 13 årene, helt til matfar plutselig døde av et hjerteinfarkt. Sadie er et levende bevis på at det ikke bare er mennesker som sørger når noen dør.
«Etter at sykehuspersonalet ikke klarte å gjenopplive ham, la Sadie seg ned ved siden av ham og la hodet sitt på hånden hans,» forteller Jeremy May ved Elements Cremation.
Familie, slekt og venner sørget over tapet av mannen, men ingen så mye som Sadie. I de ti dagene som fulgte fra matfars bortgang til begravelsen, klarte hun ikke å spise og ville ikke sove alene.
Når dagen kom for begravelsen, samlet alle kjente og kjære seg inni kapellet. Hunder er ikke noe vanlig syn i slike situasjoner, men personalet ved krematoriet trengte bare å ta ett eneste blikk på den sørgende hunden for å se at hun også trengte å komme inn for å si farvel.
Sadie var tross alt et av mannens aller nærmeste familiemedlem og venn – selvfølgelig måtte hun være der.
«Hunden var like viktig som en ektefelle eller et barn, og derfor var det viktig at vi tillot det. Da Sadie gikk frem til kista kunne man både føle og høre følelsene fra gjestene i rommet. Ikke et eneste øye var tørt. Det var et følelsesladd og hjerteskjærende øyeblikk,» forteller May.
Så vakkert at begravelsesbyrået tillot hunden å få bli med på denne viktige dagen. Man skal virkelig ikke undervurdere båndene som knyttes mellom mennesker og dyr, og jeg tror det var viktig for Sadie å få si farvel.
DEL gjerne denne artikkelen med vennene dine hvis du også tror at dyr kan føle sorg slik vi mennesker gjør.
