Vi tar mye for gitt her i livet, og det kan ofte være greit å huske på at for mange er helt hverdagslige ting en stor utfordring. Blinde, døve, kronisk syke, og mennesker i rullestol møter ofte på store problemer i hverdagen, og det er opp til oss å hjelpe til når vi kan. Men det er det mange som ikke gidder.
For selv om de fleste har blitt opplært til å gi setet sitt på bussen til eldre, gravide, eller andre trengende, så rapporterer den 37-årige engelskmannen Amit Patel, at det er mange som bare ikke gidder å bry seg.
Amit jobbet som lege, men ble blind i 2012 etter en blødning. Han befinner seg ofte ute i Londons gater, og er helt avhengig av førerhunden Kika for å komme seg rundt og leve et godt og selvstendig liv. Dessverre opplever han gang på gang at folk er svært uvennlige, og noen ganger fører det til situasjoner som er så stressende for ham og førerhunden at han er helt på gråten. Dette skjedde sist 27. mars i år.
Dette skriver han fra Kikas perspektiv den dagen:
«Vi måtte gå gjennom øsende regn for å komme til enden av plattformen, slik at vi kunne komme oss inn i handikap-vognen. Selv om matfar høylytt brukte kommandoen ‘Finn et sete!’, var det ingen av passasjerene som reiste seg for å tilby sitteplassen sin!»
We walked to the end of the platform in the pouring rain so that we can board the designated disabled section on the @Se_Railway train & even with dad giving me the command “find a seat” not one passenger gave up their seat! 😡😤😢@GuidedogsLondon @guidedogs @transportforall pic.twitter.com/MHl0xtw6fU
— Kika 🇬🇧 (@Kika_GuideDog) March 27, 2018
Videre står det:
«Matfar måtte stå med ryggen til døra mens han prøvde å ikke skli. Jeg skled rundt over alt fordi gulvet var vått. Ha litt medmenneskelighet folkens!»
Dad had to stand with his back against the doors whilst trying not to slip & I was sliding all over the place as the floor was wet. Have some humanity people! @GuidedogsLondon @GuidedogsLondon @Se_Railway @transportforall pic.twitter.com/aXZ8wQbFi2
— Kika 🇬🇧 (@Kika_GuideDog) March 27, 2018
Amit forteller at dette skjer hver dag: «Vi blir ofte ignorert når vi spør etter et sete. I går var jeg svært lei meg og stresset fordi gulvet var glatt og Kika skled rundt. Hun var veldig bekymret. Kika passer på meg hver dag, og jeg følte meg hjelpesløs,» forteller den tidligere legen.
Det er denne hjelpeløsheten som plager Amit. Ikke bare må han leve med blindheten, men han forstår også at Kika lider. På grunn av at de andre reisende ikke bryr seg om dem, gjør det livet til hunden mye vanskeligere enn det det trenger å være.
«Folk kan være så egoistiske. De later som om de ikke kan høre eller ser når noen spør dem om setet er ledig. Det er skikkelig ydmykende når jeg må prøve å lete etter noe å holde meg fast i samtidig som jeg må følge med på Kika. I slike øyeblikk kan du se en tåre renne ned ansiktet mitt. Livet er vanskelig nok som det er,» forteller han på Twitter.
Hvis bare folk tok litt mer hensyn til de rundt seg, kunne dette ha vært unngått. Hvem er det som er så egoistiske at de heller vil se en blind mann gråte enn å gi fra seg setet sitt? Slik umenneskelig oppførsel kan vi ikke godta!
