Dyreauksjoner forekommer fortsatt, selv om jeg selv synes det er fælt hva de gjør mot de stakkars dyrene.
For den lille kalven, Blitzen, ble dyreauskjonen alt annet enn morsomt, da mennesker rundt henne begynte å kalle henne søppel.
Men blant menneskene var det en ordentlig dyrevenn – Susie. Hun klarte ikke å bare stå og se på, hun visste at hun måtte gjøre noe.
Da Blitzen bare var noen dager gammel, ble hun separert fra moren sin på melkegården. Hun veide 16 kilo og var mager og svak. Blitzen ble satt opp på en dyreauksjon – men de som var der ville heller ha noen som var litt sterkere. Menneskene rundt henne likte ikke det de så, og kalte henne «søppeø», og gjorde narr av henne.
Men blant folket var Susie, en ekte dyrevenn. Hun kunne ikke stå der og se på hva stakkars Blitzen fikk gjennomgå – og bestemte seg for å by på henne.
Susie jobber på et dyrehjem hvor dyr som skal få en ny sjanse i livet kommer. Samtidig som hun bydde på Blitzen, hadde hun allerede tatt hånd om to andre kalver, Alexander og Lawrence, fra andre melkegårder som hadde opplevd lignende situasjoner.
Hun tok med seg de tre kalvene til et nærliggende dyresykehus, siden de var så underernærte og svake, hvor de fikk behandling.
Vel fremme på deres nye gård, ga Susie og vennene hennes kalvene all den kjærligheten og maten de trengte. De ble raskt sterkere og la på seg – og energien i øynene deres begynte å komme tilbake.
[adsense2]
Nå kunne livet begynne på ordentlig.
På vinteren fikk kalvene bade i snøen, og på sommeren fikk de leke i det grønne gresset og løpe fritt.
Susie dokumenterte Blitzens forvandling og nå er hun den fine, friske og glade kua som hun en gang drømte om å bli. Alt takket være Susie som gjorde rett da hun så et stakkars dyr i et bur.
Jeg blir så rørt av å høre om mennesker som Susie. Takk og lov at Blitzen klarte seg! Gjerne del denne med vennene dine på Facebook!