16. juli 2024

Sykesøsteren tror ikke familien ser på, men når mammaen ser nærmere kan hun IKKE tie lenger!

Kreft er det verste jeg vet om. Det er en sykdom som krever utallige liv hvert eneste år, og som ikke diskriminerer blant hvem den rammer. Særlig vondt og urettferdig er det når kreften rammer små barn.

Foreldrene Shelby og Jonathan trodde at datterens pusteproblemer kom av en allergi, og tok henne med til legen. Legen derimot trodde det var astma. Ingen av dem hadde rett.

De skulle ta med 2-åringen tilbake til legen noen dager senere, men før de kunne gjøre det skjedde det grusomme.

En natt sluttet hun plutselig å puste.

Shelby og Jonathan kastet seg over telefonen og få minutter senere var familien på vei til sykehuset i ambulanse.

De klarte å hjelpe henne, men familien skulle snart få dårlige nyheter: Lille Sophie har kreft.

Siden den natten har familien tilbragt all sin tid på sykehuset, og Sophie har måttet gå gjennom utallige behandlinger, fått mengder med sprøytestikk og hatt mange vonde opplevelser.

Mamma Shelby er selvfølgelig der til enhver tid, og glemmer helt bort seg selv mens hun gjør alt i sin makt for å glede og trøste jenta si.

Men én ting har hun lagt spesielt merke til: Sykepleierne på sykehuset. Hun skriver et innlegg om dem på Facebook-siden «Sophie The Brave», og innlegget hennes har nå blitt delt nesten 30 000 ganger (oversatt til norsk nedenfor).

«Kjære barnesykepleiere, 

Jeg ser dere. Jeg sitter på denne sofaen hele dagen, og jeg ser dere. Dere prøver så hardt å gå ubemerket for meg og barnet mitt. Jeg ser ansiktene dere falle når hun ser dere og begynner å gråte. Dere prøver så mange ting for å vinne henne over og minske frykten hennes. Jeg ser dere nøler før dere stikker henne eller drar av plaster. Dere sier ‘Ingen au au-er’ og ‘Unnskyld’ flere ganger iløpet av en dag enn det de fleste mennekser sier ‘Takk’. 

Jeg ser alle de gummiarmbåndene på armene deres og stetoskopene, som hvert representerer et barn dere har behandlet og elsket. Jeg ser dere bære mengder av medisiner og materielle inn til et barns rom mens telefonene deres ringer fra andres rom. 

Jeg ser dere ta på masker og hansker og prøver å gå lydløst om nettene. Jeg ser dere sortere perler dere kan gi til barna som de kan fylle på smykkene sine med. Jeg ser dere stryke et lite, skallet hode, og breie godt over henne. Jeg ser dere holde den gråtende mammaen som nettopp har fått dårlige nyheter. Jeg ser dere prøver å arbeide på dataen mens dere holder en baby hvis mamma ikke kan, eller vil, være på sykehuset med henne. 

Dere setter til side det som skjer i deres egne liv i 12 lange timer for å ta vare på veldig syke og døende barn. Dere går inn i hvert rom med et smil uansett hva som skjer der. Dere ser Sophies navn på listene deres, og kommer inn bare for å se hvordan det går med oss, selv om hun ikke er deres pasient. Dere sjekker hvordan jeg har det like ofte som dere sjekker Sophie. Dere sitter og hører på jattet mitt selv om telefonene deres vibrerer som gale og oppgavelistene deres er milelange. 

Jeg ser dere bruke telefonene deres som hjelpemiddel i å tegne tegneseriefiguren perfekt på vinduet til den nye lille pasienten. Jeg ser dere heie på ungene som løper om kapp ved sykepleierstasjonen. Jeg ser dere gjemme dere rundt hjørnene for å leke med barna. Jeg ser dere holde små hender, skifte skitne laken, oversette medisin-språk for foreldrene, og tørke tårene når dere kommer ut av et spesielt trist eller tungt rom. Jeg ser dere ta på dere hansker, masker, og skjorte for å så nøle før dere henger opp intravenøst gift-kjemoterapi for barnet mitt. 

Jeg ser dere. Alle ser dere. Utallige fruktkorger eller kort kan ikke uttrykke hvor verdsatte dere er. Dere er Jesus for oss hver eneste dag. Barna våre ville ikke ha fått det de trengte uten dere. Mammaer som meg ville ikke følt oss tilregnelige eller hørt uten dere. Dere redder babyene våre og vi kunne ikke ha gjort dette uten dette. 

Klem, 

En mamma som ser alt det dere gjør og elsker dere høyt for det.» 

Vi synes dette er en utrolig viktig beskjed å dele, og håper disse sykepleierne kan hente litt styrke fra den når jobben deres blir svært tung. Nå håper vi bare at lille Sophie blir frisk snart! DEL gjerne dette innlegget slik at flere kan lese om den fantastiske jobben sykepleiere gjør!