Hunder er som Guds gave til mennesket. De er engler på jorden som viser oss at til tross alt finnes godhet her i verden. Men når det er på tide for disse englene å gjenforenes med himmelen, finnes det ingen som lider så mye som familien som blir igjen. Til tross for at de bare er med oss en kort periode av våre liv, er vi i hele deres liv.
Mange har kjent, eller kommer til å kjenne, den utrolige sorgen når en firbeint familiemedlem forlater oss. Det hele blir så godt forklart i diktet «En hunds bønn».
Forfatteren Beth Norman Harris publiserte teksten i Chicago Tribune, etter at hennes elskede hund hadde gått bort. Hun bestemte seg for å skrive et dikt om han etter hans bortgang, som en hyllest til livet de hadde levd sammen. Mange har kjent, eller kommer til å kjenne, den utrolige sorgen når en firbeint familiemedlem forlater oss. Les «En hunds bønn» under.
Behandle meg vennlig, min elskede eier, for ikke noe hjerte i hele verden er mer takknemlig for vennlighet enn mitt kjærlighetsfylte hjerte.
Slå meg ikke med pinnen, for selv om jeg slikker din hånd mellom slagene, kommer din tålmodighet og forståelse til å lære meg ting raskere enn du vil at jeg skal.
Prat om meg ofte, for din stemme er verdens herligste musikk, som du sikkert forstår av min logrende hale når lyden av dine steg når mine ventende ører.
Når det er kaldt og vått ute, ta med meg inn… For jeg er et husdyr, ikke lengre vandt til vær og vind… og jeg ber ikke om noe større en å sitte ved dine føtter ved peisen… Selv om du ikke har noe hjem, ville jeg heller ha fulgt deg gjennom is og snø enn å ligge på det mykeste teppe i det varmeste hjemmet i hele landet… For du er min Gud… Og jeg er din hengivne beundrer.
Hold min skål fylt med ferskt vann, til tross for at jeg ikke sier ifra om den tørker ut, kan jeg ikke si når jeg lider av tørst. Mat meg med ren mat, slik at jeg har det bra og kan leke og gå ved din side – stå klar, villig og kapabel til å beskytte deg med mitt liv om ditt liv skulle være i fare.
Og elskede eier, om den Store Mesteren finner det slik at jeg mister helse eller syn, ikke vend deg bort fra meg. Hold meg istedet forsiktig i dine armer og gi meg den barmhjertelige velsignelsen… Og jeg kommer til å forlate deg med viten om at ved mitt siste åndedrag, var min skjebne tryggest i dine hender. – Beth Norman Harris.
Er ikke diktet rørende? DEL dette om du og elsker hunden din!