Innbyggerne i denne lille byen i Russland, vil aldri glemme denne historien: Én dag hørte noen forbipasserende barnegråt komme fra et hus. De tenkte først ikke noe over det, men når skrikene fortsatte i flere dager og de ikke så noe lys i huset, så ringte de til slutt til politiet.
Når politiet kom inn i huset, fikk de sjokk: I en bekmørk stue fant de en liten jente på rundt ett år. Gråtende og utslitt lå hun forlatt på det skitne gulvet. Resten av huset var helt tomt. Det så ut som om eierne hadde røsket alt med seg… unntatt babyen sin.
Den vesle jenta ble hastet til sykehuset og legene fant ut akkurat hvor ille det sto til med henne: Hun hadde en brukket hofte, var utsultet og totalt utmattet. Hun hadde vært alene i nesten en uke.
De fant ut at jenta het Liza Verbitskaya, men politiet fant ikke foreldrene – de hadde forsvunnet sporløst. Dermed ble det til at så snart Liza var på bedringens vei, ville hun bli gitt til et barnehjem.
På samme tid besøkte kvinnen Inna Nika sin egen sønn på sykehuset. Hun hørte en baby gråte fra naborommet, og gikk for å sjekke. Der møtte hun lille Liza, og fikk høre den triste historien hennes fra legene. Etter dette kom hun alltid inn til Liza med bleier, leker og gode klemmer når hun besøkte sønnen sin.
Inna hadde selv to sønner fra før, og hadde aldri tenkt tanken om å adoptere før den dagen hun kom til sykehuset og Liza var borte. Hun forteller: «Det var i det øyeblikket jeg skjønte at jeg ikke kunne leve uten henne. Jeg spurte legene hvor hun var blitt av, og jeg løp så fort jeg kunne. jeg er ikke engang helt sikker på hvordan jeg kom meg til barnehjemmet så raskt!»
Måneder senere var endelig adopsjonen kommet i orden, og Liza kunne endelig bli med sin nye mamma Inna hjem. Den nesten 2-år gamle jenta kunne ikke spise fast føde, og var redd alle høye lyder. Et år senere kunne hun enda ikke gå skikkelig. Da bestemte Inna seg for å ta henne med til en danseskole, i håp om at musikken skulle vekke følelsen i kroppen hennes.
Og snart blomstret den lille jenta – enten om det var musikken eller Innas endeløse kjærlighet vet vi ikke, men hun utviklet seg til å bli en særdeles grasiøs liten danser. Da hun begynte på barneskolen kunne ingen tro at den vakre jenta noengang hadde blitt forlatt av foreldrene for å dø alene i et forlatt hus.
På grunn av hennes eksotiske utseende fikk Liza masse oppmerksomhet. Noen av barna på skolen hennes kalte henne «sigøyner» og andre rasistiske bemerkninger. Men Liza lot seg aldri påvirke av ordene deres. «Hun skammer seg ikke over hvem hun er,» sier Inna. «Når hun var liten fortalte jeg henne: ‘Folk vil alltid stirre på deg – vær forberedt!'» Nå, bare 12 år gammel, har Liza vunnet flere skjønnhets- og talentkonkurranser, og fikk sin første jobb som tenåringsmodell.
Men etter at Liza ble kjent som en av de vakreste jentene i hele landet, husket plutselig hennes biologiske mor at hun hadde forlatt datteren sin i på gulvet i deres gamle hus. Hun tok kontakt med Inna, og forlangte å få datteren sin tilbake. Inna og myndighetene nektet henne dette selvfølgelig, ettersom hun ikke hadde noen forklaring på hvorfor hun etterlot ettåringen for å dø i det forlatte huset.
Nå er det opp til Liza selv om hun har lyst til å møte sin biologiske mamma igjen.
Morskjærlighet reddet den lille babyen, og forvandlet henne til den selvsikre og godhjertede tenåringen hun er i dag. Med mamma Immas støtte og kjærlighet kan hun få til alt hun drømmer om – og vi vet at hun kommer til å nå langt!
Man trenger ikke å være i slekt for å være en familie – alt man trenger er omsorg og kjærlighet for hverandre, og det har Lizas nye familie masser av! DEL hvis du også støtter Liza og Imma!
