22. juni 2024

17-åringen slår av mobilen og kaster seg foran toget. Måneder senere avslører mammaen SANNHETEN

Felix Alexander fra Worcester, England, ble bare 17 år gammel. Tenåringen bestemte seg for å ta sitt eget liv og kaste seg foran et tog i april i fjor.

Den sjenerte gutten så ingen annen utvei. De siste sju årene av livet hans har vært en evig kamp mot mobberne – nå orket han ikke mer.

Det hele startet i 2009 når Felix innrømmet til skolekameratene, på den prestisjetunge privatskolen King’s School i Worcester, at foreldrene ikke lot ham spille videospillet «Call og Duty: Modern Warfare 2». Det var alt det tok.

Fra den dagen av spant alt ut av kontroll, og de andre elevene begynte å erte ham for alle mulige ting etter det. Og det skjedde ikke bare på skolen. Mobberne fulgte etter ham på sosiale medier også, så han var ikke trygg hjemme i sitt eget hus engang. Felix ble mer og mer utstøtt og isolert fra medelevene, og hver eneste dag blir en kamp for å overleve.

Etter at sønnen tar sitt eget liv, skriver mammaen Lucy et desperat brev – til alle som vil høre. Hun vil at alle skal vite hva som drepte sønnen hennes, og at alle har muligheten og plikten til å gripe inn og stanse mobbing før enda et dødsfall skjer.

Hun skriver:

«Den 27. april tok vår fantastiske 17-årige sønn livet sitt. Han gjorde dette fordi han ikke så noen annen utvei. Selvfølelsen hans har erodert bort etter mange år med mobbing han opplevde på skolen. 

Det hele startet med uvennlighet og sosial isolasjon, og med hjelp av sosiale medier ble det ondskapsfullt og overveldende. Selv mennesker som aldri hadde møtt Felix angrep ham på sosiale medier. Han kunne ikke finne nye venner fordi det var vanskelig å omgås med skolens «mest forhatte» gutt. 

Karakterene hans falt, og skolen ble en daglig tortur for ham. I sjette klasse byttet han skole, noe han ikke hadde villet gjøre før. Selv om han var veldig ulykkelig, var han også redd for å prøve noe nytt. Han var så sikker på at det ikke ville spille noen rolle fordi han følte seg så verdiløs. 

Han fikk seg nye venner på den nye skolen, og lærerne sa at han var en smart, vennlig og varm-hjertet gutt. Men han var så dypt påvirket av mobbingen og isolasjonen at ikke var i stand til å se hvor mange folk så brydde seg om ham. 

Jeg skriver ikke dette brevet for å få medfølelse, men fordi det er så mange barn som har det slik som Felix, og vi må bli oppmerksomme på den verdenen de lever i. Jeg ønsker å be barn om å ALLTID være vennlige, og aldri stå å se på mens mobbing foregår. 

Vær den ene personen som står imot grusomhet mot andre. Du vil aldri angre på å være en god venn. Jeg har blitt fortalt at ‘alle sier dumme ting på sosiale medier som de ikke mener’. Ondskap blir avfeiet som ‘en spøk’, og fordi de på nettet ikke kan se hvilken effekt ordene deres har tror de at det ikke har noen effekt i det hele tatt. 

Ikke alle barn er med på å mobbe, men mange av dem lar det skje, og gjør det mulig for mobberne å fortsette. De gjør dette ved å ikke si imot, og ikke hjelpe det mobbede barnet, og dette støtter mobberens handlinger. 

Jeg må be lærere om å se nærmere etter tegn på mobbing. Dårlige karakterer og vanskelig oppførsel kan være et tegn på at et barn roper om hjelp. Hør på foreldrene når de rapporterer om problemer, og se nøye på den sosiale atferden til barna. 

Til slutt ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot foreldrene. Vær så snill å følg med på hva barna deres gjør på nettet. Finn ut hvilke plattformer de er på på nettet, og sørg for at de er vennlige mot andre der. Vi vil ikke at barna våre skal være slemme, men jeg var sjokkert over å se alle de ‘snille’ barna som var ansvarlige for å plage Felix. 

Det er for enkelt å si: ‘Hvorfor blokkerte du dem bare ikke? Du MÅ jo ikke lese det!’ Dette er hvordan unge i dag kommuniserer, og mange mister faktisk egenskapen til å kommunisere direkte og personlig. 

Vi forsøkte et par ganger å fjerne Felix fra sosiale medier fordi det skapte så store problemer for ham. Men dette isolerte ham bare enda mer, og for ham føltes det ikke som en beskyttelse, men som en straff. 

Følg med på Twitter-, Instagram-, Snapchat-, Googlechat-, og Facebook-kontoene til barna deres. Hjelp dem å forstå at de aldri burde skrive noe de selv ikke ville ha ønsket å lese selv. Hjelp dem å lære seg til å korrigere seg selv før de publiserer noe. 

Vi har et felles ansvar: Å forhindre at flere unge liv går tapt på grunn av ondskap og mobbing. Vær så snill, vær snille med hverandre – du vet ikke hvordan det ser ut i noens hjerte. Livene våre har blitt ødelagte for alltid etter tapet av vår flotte sønn. Vær så snill, ikke la dette skje med en annen familie.»

Det er for sent å redde Felix, men det er fremdeles så mange som trenger vår hjelp. DEL Lucy’s hjerteskjærende ord med vennene dine på Facebook slik at et annet barn kan reddes før det er for sent!